Tyske forskere har studert hjernene til pedofile overgripere og ikke-overgripere. De tror funnene kan ha betydning for videreutvikling av behandlingsprogrammer

Hva får en pedofil til å begå overgrep?

Forskere mener de kan se en dårligere evne til selvkontroll i hjernen til pedofile som begår overgrep, sammenlignet med pedofile som ikke gjør det.

22.11 2016 04:00

Denne helgen kom det frem at minst 51 menn er siktet i Vest politidistrikts ”Operasjon Dark Room”. Mennene er siktet for å ha delt grovt overgrepsmateriale eller for å ha begått fysiske overgrep, ifølge nrk.no.

En tysk studie, publisert i tidsskriftet Human Brain Mapping, finner at pedofile som ikke begår fysiske overgrep, har sterkere selvkontroll enn overgriperne.

Forskerne bak studien mener at funnene deres avdekker mekanismer i hjernen som kanskje kan påvirke hvorvidt noen begår et overgrep eller ikke.

– I samfunnet er pedofili ofte ensbetydende med overgrep mot barn, men det er tydelig at pedofili verken er en nødvendig eller tilstrekkelig årsak til å begå seksuelle overgrep mot barn. Dette betyr at ikke alle individer med en pedofilidiagnose begår overgrep, på samme måte som mange som forgriper seg mot barn ikke er pedofile.

Det sier Christian Kärgel, hovedforfatter bak studien og psykiatriforsker ved Universität Duisburg-Essen, til The Independent.

Forskerne mener funnene kan være viktige for å videreutvikle behandlingsprogrammer for dem som har begått eller står i fare for å begå, overgrep.

MR-skanning avdekket forskjeller

De tyske forskerne har, ved hjelp av funksjonell MR-skanning (fMRI), studert hjernene til pedofile overgripere og pedofile som ikke har begått fysiske overgrep, samt en gruppe ”vanlige” menn som kontrollgruppe. Alle deltakerne i studien var menn.

Selv om det å se på overgrepsmateriale også er et lovbrudd, har forskerne kun valgt å omtale personene som har begått fysiske overgrep som overgripere. Også i gruppen ikke-overgripere fantes det altså menn som har sett overgrepsmateriale.

I MR-maskinen utførte testpersonene en rekke såkalte go/no go-tester. Dette er en type tester som kartlegger evnen til selvkontroll, eller som det heter på fagspråket: inhibisjonsevner. Testen foregår slik:

Hver gang symbolet X dukker opp på skjermen, skal testpersonen trykke på en knapp så fort som mulig. 20 prosent av gangene dukker symbolet + opp i stedet. Da skal testpersonen la være å trykke. Fordi testen skal gå svært hurtig, er det normalt å gjøre feil. Men noen gjør flere feil enn andre, og det kan være et tegn på at vedkommende har lavere selvkontroll.

Forskerne fant ingen signifikant forskjell i selvkontroll mellom pedofile generelt og kontrollgruppen. De fant derimot at pedofile som ikke hadde begått overgrep, så ut til å ha sterkere selvkontroll enn overgriperne.

– Våre funn indikerer at pedofile ikke nødvendigvis har reduserte inhibisjonsevner. Studien videreutvikler heller eksisterende forskning ved å presentere bevis for at høyere inhibisjonsevner kan assosieres med pedofile som ikke begår overgrep mot barn, skriver forskerne i rapporten.  

Hjernen er stadig i endring og kan trenes. Forskerne mener likevel at være spekulativt å tro at selvkontrolløvelser alene kan forhindre at noen begår et overgrep.

Mange faktorer spiller inn

Pål Grøndahl er psykologspesialist i Helse Sør-Øst og har blant annet bidratt i prosjektet Meta-analyse: seksuelle overgrep mot barn. Han mener det er den totale psykiske tilstanden som avgjør hvem som blir overgripere.

– At du har utviklet empati, impulskontroll, og at du kan tenke deg konsekvenser for offeret og deg selv. Mange skjønner nok selv at noe er galt og oppsøker terapi. Utvikling av seksualitet starter ganske tidlig. En årsak til en skjevutvikling eller forstyrrelse av seksualiteten kan være at du selv har blitt misbrukt, selv om det ikke er mange av dem som har vært utsatte for overgrep, som selv begår overgrep senere, sa han til forskning.no i 2010.

I et intervju med TV2.no i 2015 understreket Grøndahl, i likhet med de tyske forskerne, at ”pedofil” og ”overgriper” ikke er det samme.

– En pedofil er en person som kjenner en seksuell dragning mot barn og som nyter å se bilder av barn i seksuelle settinger. Steget fra å være pedofil til å bli en overgriper er ofte at man søker bekreftelse og anerkjennelse for det man føler i tillegg til seksuell tilfredsstillelse.

– Når pedofile kommer i kontakt med andre pedofile, så legitimerer de ofte tankene sine og rasjonaliserer ønsket om å forgripe seg. Hvis de går så langt og forgriper seg og blir tatt for det, så får de en real konfrontasjon med virkeligheten. De forstår at det de har gjort er galt og lar det bli med den ene gangen. Det er faktisk under 15 prosent som forgriper seg på ny, sa Grøndahl den gangen.

Han trakk også frem at selv om flertallet er menn, finnes det også kvinnelige overgripere.

Pålitelige funn

fMRI-undersøkelser gjøres med vanlige MR-skannere, men bildene må tas mye hurtigere for å kunne registrere hvordan hjernens nerveceller reagerer på stimuli. Bildene blir likevel gode nok til å måle hjernens reaksjoner.

– fMRI kan ikke fullstendig kartlegge aktivitet i hjernen. Det vi måler, er hvilke deler av hjernen som mottar friskt, oksygenrikt blod etter at testpersonen har utført en handling, sett et bilde eller lignende. På den måten kan vi få en sterk indikasjon på hvilke deler av hjernen som viser økt aktivitet under prosessen, sier Markus Handal Sneve, postdoktor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Handal Sneve, som selv fagfellevurderer fMRI-forskning, mener de tyske forskernes resultater er pålitelige.

– Her har forskerne foretatt veldig strenge korreksjoner. Det innebærer at man kanskje forkaster noen av funnene, for å være sikker på at de man sitter igjen med er helt korrekte. Det kan godt tenkes at de har gjort det slik fordi de jobber med et sensitivt tema. Så det de presenterer i rapporten er små, men valide, funn, sier forskeren.

Den tyske studien har tatt i bruk fem forskjellige MR-scannere. Dette kan påvirke resultatet fordi det er umulig å garantere at alle maskiner måler helt likt.

– Forskerne er åpne om bruken av flere ulike maskiner i rapporten sin, og det ser ut til at de har tatt hensyn til det. Et annet spørsmål er hvorvidt dette kun dreier seg om pedofile. Det de har funnet er en økt inhibisjon hos pedofile som ikke begår overgrep, men det er ikke nødvendigvis bare denne gruppen som har økt selvkontroll. Det kan hende det samme kan registreres hos for eksempel pyromane som ikke setter fyr på ting, sier Handal Sneve.

Omdiskutert metode

Funksjonell MR, eller fMRI, har av enkelte forskere blitt kritisert for å være unøyaktig. Klaus Bærentsen, lektor ved psykologisk institutt ved Aarhus Universitet, er blant kritikerne som mener at konklusjoner ofte blir dratt for langt på bakgrunn av fMRI-studier med få forsøkspersoner, ifølge videnskab.dk.

Kritikerne mener også at det er en tendens til at forskere overfortolker signalene som skanneren fanger opp. En fMRI-skanner fanger nemlig ikke bare opp signaler som har med blodgjennomstrømmingen i hjernen å gjøre.

For noen år siden kom det en fMRI-studie der forskere fant reaksjoner i hjernen på en død laks.

– Hos enkelte har det festet seg en idé om at fMRI ikke er en pålitelig forskningsmetode. Lakseeksperimentet pekte på en uheldig statistisk praksis i deler av fMRI-forskningen, som har ført til fremgang og endring i rutiner. Årsaken til at man fant utslag i hjernen til en død laks, er at de ikke tok i bruk nødvendige korreksjoner etter skanningen.

– Hvis man ikke foretar korreksjoner, kan man få for mange falske positiver. Dette fant vi ut for mange år siden og fMRI-forskning blir ikke publisert i dag hvis forskerne ikke har tatt hensyn til dette, sier Markus Handal Sneve.

Referanse:

Christian Kärgel mfl: Evidence for superior neurobiological and behavioral inhibitory control abilities in non-offending as compared to offending pedophiles. Human brain mapping, 21. oktober 2016. Doi: 10.1002/hbm.23443. Sammendrag.  

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse