– Bibliotekenes søkesystemer må utformes annerledes for å være tilgjengelig for dyslektikere, mener bibliotekar og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
– Bibliotekenes søkesystemer må utformes annerledes for å være tilgjengelig for dyslektikere, mener bibliotekar og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Dyslektikere sliter med søkesystemene på bibliotekene

Søkesystemet BIBSYS skaper trøbbel for dyslektikere, mens søkemotorer som Google gjør det enklere.

Published

Søket ditt resulterte i 0 treff. Sjekk at alle søkeord er skrevet korrekt.

Dette står i feilmeldingen som kommer på skjermen når du har skrevet et ord feil i BIBSYS, som er søkesystemet studenter i hele landet bruker for å finne pensum og skrive oppgaver.

For å få treff krever det riktig staving. Dyslektikere sliter ofte med rettskriving, særlig lange og sjeldne ord, ord som er vanskelig å uttale, eller ord som ikke staves lydrett.

– Dette kan ha alvorlige konsekvenser for studenter som trenger å finne pensum eller fagstoff til studentoppgaver på nettet, sier forsker Gerd Berget ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun forsker på nettopp dyslektikere og søkesystemer.

– Bibliotekenes søkesystemer må utformes annerledes for å være tilgjengelig for dyslektikere, mener Berget.

23. september disputerer hun for doktorgraden ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Gerd Berget er selv bibliotekar og forsker på hvordan vi kan lage gode søkesystemer for dyslektikere. (Foto: Sonja Balci)
Gerd Berget er selv bibliotekar og forsker på hvordan vi kan lage gode søkesystemer for dyslektikere. (Foto: Sonja Balci)

Må søke flere ganger

Dysleksi finnes i minst fem til ti prosent av befolkningen, men det er likevel forsket lite på hvordan dysleksi påvirker informasjonssøk.

Studien til Gerd Berget viser at dyslektikere bruker lenger tid, skriver mer feil og må søke flere ganger enn studentene uten dysleksi i bibliotekkatalogen BIBSYS. Det er også en utfordring for dyslektikere å lete i lange trefflister.

Hun har observert 20 studenter med dysleksi mens de søkte, og hun har kartlagt atferdsmønstre og sammenlignet dette med en kontrollgruppe på 20 personer uten dysleksi.

Google gjør det enklere

Forskningen hennes viser at Google ofte ble brukt som ordbok for å klare å løse oppgavene i bibliotekets søkesystemer. Studentene med dysleksi skrev mer feil enn kontrollgruppen i Google, men de brukte likevel ikke lenger tid eller flere søk for å finne det de lette etter i søkemotoren.

– Google gir brukerne treff selv om de skriver feil og er et nyttig verktøy for dyslektikere. Dette viser heldigvis at teknologi og godt utformede søkesystemer kan motvirke problemene dyslektikere sliter med når de søker etter informasjon.

– Personer uten dysleksi staver også feil innimellom, så systemer med større toleranse for skrivefeil vil også gagne mange andre brukere, påpeker Berget.

Referanse:

Gerd Berget: Search and find? An accessibility study of dyslexia and information retrieval. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo, Disputasdato: 23. september 2016. (Les mer om disputasen på uio.no)