En leser lurer på hvorfor hun blir så trøtt av å gå en tur ved vannet når hun kan gå byen rundt uten å bli sigen.

Hvorfor blir vi slitne av frisk luft?

Spør en forsker:

Forskerne har flere teorier om hvorfor vi kan bli ekstra trøtte etter en dag med vind i håret.

9.5 2016 04:00

Hva er sammenhengen mellom frisk luft og trangen til en middagslur?

En leser sier at hun uten problemer kan vandre byen rundt uten å bli trøtt og hun sover aldri middag hjemme, men så snart hun går tur nede ved vannet hos foreldrene blir hun noen ganger så sigen at hun må rett hjem og legge seg nedpå en halvtime.

En annen leser opplever noe lignende: Hun har opplevd at hun blir helt annerledes trøtt enn vanlig når hun for eksempel har vært på seiltur.

«Hva skyldes det? Hvorfor gjør vind oss så slitne?» spør hun.

– Ingen direkte sammenheng

Svaret vi får av ekspertene er dessverre ikke entydig, selv om vi spør et bredt spekter av dem.

Jens Bangsbo er professor ved seksjonen integrert fysiologi ved Københavns Universitets Institut for Idræt og Ernæring. Han avkrefter at det finnes en direkte sammenheng:

– Det er ingen fysiologisk sammenheng mellom frisk luft og trøtthet. Frisk luft kan ikke i seg selv gjøre deg søvnig, sier han.

Det bekrefter kollegaen hans Thomas Holm Pedersen, som er førsteamanuensis i fysiologi ved Aarhus Universitets Institut for Biomedicin:

– Det er nok heller de omgivelsene du befinner seg i som spiller inn, sier han.

Men er det egentlig forskjell på luften i byen og på landet?

Litt, svarer forskerne. Men ikke nok til at det gjør en forskjell.

– I byen er CO2-innholdet litt høyere, men ikke så høyt at det påvirker den fysiske prestasjonsevnen din.

Hvis vi holder alt annet utenfor, vil et høyere oksygeninnhold utenfor byen i teorien forbedre yteevnen din, men det er ikke så stor forskjell på land og by at du vil merke det, ifølge Bangsbo.

Så hva kan forklaringen være på at leserne har denne spesielle opplevelsen?

Fysisk tøffere på land enn i by

Det kan være noe så enkelt som den fysiske belastningen.

– Hvis vi snakker om en gåtur, handler det nok mer om hvordan vi beveger oss på landet og i byen, sier Bangsbo.

– På landet eller på stranden belaster vi kanskje kroppen mer fordi underlaget er tyngre og mer variert enn byens asfalt.

– Det er også langt færre stopp på landet enn i byen, sier han.

Forklaringen kan også være psykologisk, mener Thomas Holm Pedersen:

– Det har en avslappende av effekt på kroppen å komme vekk fra den daglige tralten og ut i naturen. Man girer naturlig ned.

Psykologi-professoren: Uvante rammer tærer på energien

Men hvis vi spør Søren Kyllingsbæk, professor og leder i Aarhus Universitets Institut for Psykologi, får vi et litt annet svar.

Faktisk kan nye omgivelser være alt annet enn avslappende, mener han.

– Når en person kommer ut av de vante rammene og for eksempel ut i naturen, får han eller hun mange nye inntrykk.

Hjernen bruker krefter på å forholde seg til dette, og det øker energiforbruket. Både der og da, og etterpå, ifølge Kyllingsbæk.

Han forklarer at vi mennesker er utstyrt med det som på psykologispråket kalles skjemaer.

Det er et slags verktøy som vi bruker i hverdagssituasjoner når vi tenker og opplever ting. De gjør at vi har visse forventninger til situasjoner vi ofte befinner oss i.

Men når vi befinner oss i andre omgivelser, blir disse satt ut av spill.

– Vi trenger ikke hele tiden å bruke energi på å avkode hverdagsopplevelsene våre fordi vi er vant til dem.

– Men i en uvant situasjon er det nye ting å forholde seg til, og det legger press på de psykiske ressursene våre. Det går ut over energien, sier Kyllingsbæk.

Dermed kan en ferie eller en fridag, som du gjerne tyr til for å slappe av, føre til det stikk motsatte.

– Og kanskje er det særlig på ferie- og fridager at vi kommer ut i den friske luften, noe som kan forklare lesernes opplevelser, spekulerer psykologiprofessoren.

Hjerneforskeren: Nye opplevelser øker hjernens energiforbruk

Vi runder av jakten på en forklaring hos Albert Gjedde. Han er professor i nevrologi og farmakologi ved Københavns Universitet.

Gjedde har en teori som støtter Søren Kyllingsbæks om den mentale belastningen som nye omgivelser kan gi.

På nervecellene våre sitter det små utløpere, såkalte dendrittiske spinae, som vokser når hjernen stimuleres. De utgjør selve kontakten med andre nerveceller.

Forskere mener at den evnen som spinae har til å vokse, spiller en rolle for hvordan hukommelsen dannes.

Det er antagelig mer aktivitet i disse små utløperne når vi befinner oss i uvante omgivelser, mener de.

– Hverdagsbegivenheter setter ikke så mange spor, sier Gjedde.

Når dendrittiske spinae vokser, bruker de energi. Det kan kanskje gjøre deg trøttere.

Så når du for eksempel har en fridag i naturen, vil hjernen trenge mer energi på grunn av de nye opplevelsene, noe som kan forklare at du føler deg spesielt sliten, tror han.

Forklaringen er en kombinasjon av flere ting, og forskerne kan altså ikke gi noe helt entydig svar på hvorfor sofaen lokker ekstra sterkt etter en lang dag med vind i håret.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.