Lobbyistene har relativt begrenset innflytelse på Europakommisjonens avgjørelser. (Foto: Colourbox)
Lobbyistene har relativt begrenset innflytelse på Europakommisjonens avgjørelser. (Foto: Colourbox)

Føderale land vinner i EU

Store selvstyrte regioner har mest innflytelse i Brussel. – Medlemsland i EU kan tjene på å delegere makt til regionene sine, mener forsker.

Published

Til tross for at EUs regioner står for 250 av 3000 lobbyvirksomheter som opererer i Brussel, har det vært lite forskning på deres innflytelse på EU-systemet.

Nå har førsteamanuensis Michaël Tatham på Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen gjort en undersøkelse, der han intervjuet 300 seniorembetsmenn i 60 regioner i fem EU-land om hvordan de opplevde sin innflytelse i Brussel.

– Generelt har regionene relativt liten innflytelse på beslutningene som tas i Brussel. De er også nokså samstemte i denne oppfattelsen, sier Tatham, som snart publiserer resultatene i tidsskriftet International Studies Quarterly.

Innflytelse fra null til ti

Tatham har brukt en innflytelsesskala fra 0 til 10, som måler gjennomslag i EU for ulik lobbyvirksomhet. Skalaen viser at regionenes gjennomsnittlige innflytelse er 3,8. Den vanligste verdien for all lobbyinnflytelse er 4.

Ifølge forskeren er dette i samsvar med andre studier på lobbyarbeid i Brussel, som viser at lobbyistene har relativt begrenset innflytelse på Europakommisjonens avgjørelser.

Selv om innflytelsen er begrenset, betyr ikke dette at den er ikke-eksisterende. Noen interessegrupper og regioner har definitivt mer innflytelse enn andre.

For eksempel skåret delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland, med 17 millioner innbyggere, 6,1 på innflytelsesskalaen, mens det ungarske fylket Nógrád, med 200 000 innbyggere, skåret 3,3.

Den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, her representert ved Köln, har 17 millioner innbyggere og skårer 6,1 på innflytelsesskalaen i EU. (Foto: NTB Scanpix)
Den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, her representert ved Köln, har 17 millioner innbyggere og skårer 6,1 på innflytelsesskalaen i EU. (Foto: NTB Scanpix)

For å finne hva som avgjør innflytelsen, så Tatham på regionenes innbyggertall, grad av autonomi og til slutt på deres aktivitet i Brussel.

– Forskningen min viser at store og desentraliserte regioner har mer innflytelse på Europakommisjonen enn små regioner med lite autonomi. Det lønner seg også å være til stede.

– Dess mer kontakt regionene har med beslutningstakere i Brussel, dess mer gjennomslag får de, forklarer Tatham.

Han påpeker at graden av selvstyre bare ser ut til å ha betydning dersom regionen er stor.

Altså: Store regioner med autonomi har større innflytelse på Europakommisjonen enn store regioner uten autonomi. Små regioner med lite autonomi, slik som Nógrád, har minst innflytelse i Brussel.

En demokratisk utfordring

Sett fra et demokratisk synspunkt kan det være bra at store regioner har mer makt enn små. Mer problematisk er det når makten øker med graden av selvstyre, mener forskeren. Dette fører til den såkalte Matteuseffekten, som kort sagt går ut på at de mektige blir mektigere og de svake blir svakere.

Førsteamanuensis Michaël Tatham ved UiB. (Foto: Solrun Dregelid)
Førsteamanuensis Michaël Tatham ved UiB. (Foto: Solrun Dregelid)

– De store regionene med høy grad av autonomi får gjennomslag for flest saker i Brussel, noe som gjør at de vokser seg enda større og sterkere. Vi får en kumulativ effekt hvor de får stadig mer innflytelse i Brussel, forklarer Tatham.

– Det motsatte skjer med de små regionene, spesielt hvis de kommer fra sentraliserte land. De sterke blir sterkere, og de svake blir svakere. Dette er en utfordring for demokratiet.

Denne utfordringen har dannet utgangspunkt for flere undersøkelser Tatham har gjort. Blant annet sendte forskeren et spørreskjema til embetsmenn ved alle regionskontorene i Brussel. De svarte på spørsmål om hvor ofte de var i konflikt med moderlandet, og hvor ofte de samarbeidet om sine interesser i Brussel.

– Svarene jeg fikk, viser at i Brussel er samarbeid det vanligste forholdet mellom regioner og moderland. Konflikt mellom regioner og moderlands interesser var veldig sjeldent, forteller Tatham.

Føderalisme kan lønne seg

Regioner med høy grad av autonomi har det minst konfliktfylte forholdet til moderlandet. Dette er et overaskende funn fordi man har trodd at sterke regioner kan være fristet til å motarbeide moderlandet når de driver lobbyvirksomhet i Brussel.

– At vi faktisk fant den motsatte effekten, tror jeg kommer av at sterke regioner i større grad kan påvirke moderlandets interesser via nasjonale kanaler. De får dermed mer dialog og sammenfallende interesser, sier Tatham.

– Hva betyr dette for EU-landene?

– Det betyr at nasjonalstater ikke trenger å bekymre seg for å bli undergravd i EU hvis de desentraliserer makten. Føderalisme ser faktisk ut til å ha den motsatte effekten. Landene får i sin helhet mer makt ved at de store, autonome regionene får mer å si i Brussel.

– Medlemsland i EU kan tjene på å delegere makt til regionene sine, fordi denne innflytelsen ikke skjer på bekostning av moderlandets interesser, svarer Tatham.

Referanser:

Tatham: Regional Voices in the European Union: Sub-national influence in multi-level politics, International Studies Quarterly, kommer i 2015.

Tatham: Paradiplomats Against the State - Explaining Conflict in State and Substate Interest Representation in Brussels, Comparative Political Studies January 2013, doi: 10.1177/0010414012453031.