Krepsepest herjer i enkelte vassdrag i østlandsregionen, men nå har Veterinærinstituttet tatt i bruk en ny metode for å avsløre smitte. Det kan gi bedre beskyttelse enn før.
Edelkreps er en sårbar art som finnes både på den norske og internasjonale rødlisten over truede arter.
Edelkrepsen er mest truet ute i Europa, men også i Norge har krepsebestanden gått kraftig tilbake de siste tiårene.
På 1960-tallet var fangsten på mer enn 40 tonn årlig, mens det i dag fanges 10-12 tonn.
Forekomsten av kreps har blitt redusert med mer enn 75 prosent.
Årsakene er krepsepest, forsuring og annen forurensning, fysiske inngrep og nedslamming/gjengroing av vassdragene.
I de siste årene har det imidlertid vært noe tegn til bedring. Sure krepsevann har blitt kalket. Forurensning fra landbruk, husholdning og industri er kraftig redusert, og det har blitt bedre kontroll med fysiske inngrep i vassdragene.
Krepsepest er en utbredt og dødelig sykdom for europeisk ferksvannskreps. I Norge har man med noen unntak klart å holde sykdommen i sjakk, men i år sliter man med vassdrag i Østlandsregionen.
Veterinærinstituttet har imidlertid tatt i bruk en ny metode for å avsløre smitte - på en langt mer effektiv og sikker måte enn tidligere.
- Skal vi hindre at norske kreps blir infisert av krepsepest, er det viktig å kunne slå raskt ned på eventuelt infiserte bestander, sjøer og vassdrag, mener forsker Trude Vrålstad ved Veterinærinstituttet.
Parasitt
- Ved hjelp av den nye metoden kan vi påvise den parasittiske soppen Aphanomyces astaci raskt og sikkert i infisert vev, sier Vrålstad.
I år har metoden vært benyttet på kreps fra både Glomma- og Haldenvassdraget.
Disse delene av landet er særlig i faresonen, siden krepsepest er meget utbredt i Sverige. Analysene påviste krepsepest, og hele Haldenvassdraget opp til Ørje er nå erklært bekjempelsessone av Mattilsynet.
Ubesudlet edelkreps
I Norge har vi den krepsearten som kalles edelkreps. Tidligere var den utbredt over hele Europa, men finnes nå bare i stort omfang i Norge og Estland.
Edelkreps regnes som en truet art som det må gjennomføres spesielle tiltak for å bevare, og Direktoratet for naturforvaltning har derfor definert at edelkreps er en såkalt ansvarsart for Norge.
I resten av Europa finnes i hovedsak en annen kreps, som går under navnet signalkreps. Signalkrepsen kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og ble satt ut i Europa på 1800-tallet.
Resistent
"Soppen A. astaci forårsaker krepsepest. (Foto: Trude Vrålstad, Veterinærinstituttet)"
Med signalkrepsen fulgte også sykdommen krepsepest, som førte til at edelkrepsen i stor grad har dødd ut over det meste av Europa
- Et viktig poeng er at signalkreps er resistent mot krepsepest, mens edelkreps dør av sykdommen i løpet av noen dager.
- Vi ønsker å holde både signalkreps og krepsepest utenfor Norge, og det er forbudt å sette ut signalkreps her i landet, sier Vrålstad.
Den gamle metoden
Krepsepest skyldes kort fortalt at soppen A. astaci infiserer edelkrepsen og ødelegger funksjonen til vitale organer, og fører til en sikker død etter noen få dager opp til et par uker.
Fram til så sent som ifjor høst hadde man ingen sikker og effektiv metode for å stille diagnosen krepsepest.
Annonse
Da Veterinærinstituttet fikk inn prøver av syk eller død kreps, ble krepsepestdiagnose stilt i de tilfeller hvor det var total dødelighet av kreps i vassdraget og hvor observasjon av sopptråder direkte fra tynnhudete partier av krepsen, kunne tyde på infeksjon av A. astaci.
Dyrking og identifisering
En sikker diagnose krever imidlertid påvisning av den sykdomsfremkallende soppen selv ved hjelp av dyrking, og deretter verifisering av soppens identitet og virulens.
- Dette tar tid, og det er en upålitelig prosess i den forstand at man svært sjelden lykkes i å dyrke denne soppen fra syk eller død kreps.
- Ved Veterinærinstituttet lyktes vi med det for aller første gang i juli i år. Denne metoden vil derfor i de fleste tilfeller ikke kunne påvise krepsepest med sikkerhet, selv om alt tyder på pestutbrudd.
- Nå har vi etablert en molekylær metode som på en rask og pålitelig måte gir svar på om vi står overfor krepsepest, sier Vrålstad.
Den nye metoden
Metoden er velkjent og brukt i andre forskningsfelt, men likevel så ny i forbindelse med krepsepest at den foreløpig ikke er publisert vitenskapelig.
Dermed har den heller ikke hatt muligheten til å bli vurdert og tatt opp som standard eller anbefalt metode av for eksempel The World Organization for Animal Health.
Metoden går kort fortalt ut på at man henter ut arvestoff (DNA) fra en kreps som mistenkes å ha krepsepest.
PCR-metode
Dersom krepsen er infisert av krepsepest påvises dette ved hjelp av en såkalt selektiv PCR-metode (PCR står for polymerase kjede-reaksjon) som kun henter ut DNA av A. astaci og utelater alt annet DNA fra kreps, bakterier og andre sopp.
Annonse
Positive prøver gjennomgår til slutt DNA-sekvensiering som gjør det mulig å stille helt sikker diagnose.
Hittil har det vært publisert forskningsresultater som har stanset ved PCR-testen. Et positivt PCR-resultat alene er imidlertid ikke 100 prosent pålitelig fordi det i noen tilfeller også kan gi utslag for andre, nært beslektede arter av A. astaci som ikke er dødelige for krepsen.
Som en kriminalsak
- Vi går enda et skritt lenger ved at vi i tillegg tester PCR-resultatet mot et eksakt DNA-avtrykk av A. astaci. Det blir som i en kriminalsak hvor man bruker fingeravtrykk for å felle en gjerningsmann, sier Vrålstad.
Ved Veterinærinstituttet ser man også mulighetene for å slå de to trinnene sammen og foreta PCR og testing mot DNA-avtrykk i én og samme operasjon ved hjelp av en såkalt real-time PCR-metode.
- Denne metoden er like sikker som den vi benytter nå, men raskere og i tillegg så sensitiv at den også kan gjøre det mulig å påvise og kvantifisere eventuell smitte i vann, slam og sedimenter.
- Først da vil vi kunne ta ut potensialet i metoden fullt ut, mener Vrålstad.
