Med dagens lunefulle klima er flom et økende problem. Når elver går over sine bredder, står både store verdier og menneskeliv på spill.

Så langt har flomvern gjerne vært temmelig tradisjonelt: Dersom elva går over bredden, kanskje til og med stiger over de flomdikene som er bygget, legger man simpelthen sandsekker oppå. Men sandsekker er upraktiske. De er de tunge, og de har det med å slippe gjennom vann.

Norsk oppfinner

Her kan Norge forhåpentligvis komme med et godt alternativ.

Thor Olav Rørheim fra Engelsviken utenfor Fredrikstad er heltidsoppfinner og har et vell av oppfinnelser på samvittigheten. En av dem er et demonterbart og fleksibelt flomgjerde i seksjoner.

Rørheim ga oppfinnelsen navnet AquaFence, og for å få vanngjerdet ut på markedet ble det opprettet et selskap.

- Det er først de tre siste årene at alternativer til sandsekker eller mobile løsninger har blitt utviklet. Vår løsning er unik ved at vi benytter vannet som stabilisator, sier Helge Krøgenes, Managing Director i AquaFence AS.

Vannet stabiliserer gjerdet

Prinsippet bak AquaFence betyr at vannets egen tyngde presser mot basen på gjerdet og sørger for å holde det på plass. Så jo større vannmasser som presser på, desto større krefter er det også som holder gjerdet på plass.

- Samtidig beskytter AquaFence mot at vannet trenger gjennom grunnen under flomvernet ved en flom. Den eneste måten å gjøre dette på ellers, er å bygge et fast dike. Men faste diker sperrer for utsikten, og de er ofte ustabile i en flomsituasjon, forteller Krøgenes.

Det fine med AquaFence er at gjerdene er raske å montere. Ti mennesker kan sette opp 100 meter Aquafence på en time. Sandsekker på samme høyde (for eksempel en meter) vil ta de samme ti menneskene seks dager (med tolvtimers arbeidsdager) å stable. Deretter må jo sandsekkene flyttes bort igjen, og de veier ikke akkurat mindre når de er fuktige.

Prøveprosjekter

AquaFence-systemet har for lengst forlatt tegnebrettet. Et prøveprosjekt finner man i Lillestrøm. Lillestrøm har vært rammet av oversvømmelser flere ganger, og installerte 140 meters flomvern sent i år 2003.

Likevel har det norske flomvernet har ikke akkurat oversvømt markedet så langt. - Det norske markedet er knusktørt for tilgjengelig kapital for denne type prosjekter. Vi har til nå hentet inn rundt 10 millioner kroner som er brukt på produktutvikling, patenter og forberedelser til internasjonal kommersialisering, sier Krøgenes.

Den største utfordringen er å finne midler til markedsføring. - Det er meget, meget vanskelig å hente inn kapital fra norske investorer og offentlig støtteapparat til markedsføring i Norge og utland. Det er like vanskelig selv med et produkt som beviselig har potensial for å nå et verdensmarked.

Søker referanser

Et godt alternativ til markedsføring er selvsagt å vise hva man duger til.

- Vi har ikke startet kommersialisering enda, men har et salgskontor i Köln og er i en prosess med for å engasjere en agent i England. I denne første fasen søker vi kontrakter for referanseanlegg i ulike flomutsatte markeder i land her i Nord-Europa. Deretter kommer kommersialiseringsprosessen, eller markedslaunch om du vil.

- I vår og i sommer har vi sendt tilbud til ulike byer i Tyskland, Frankrike, Polen og Norge på rundt 100 millioner basert på en flomvernkonferanse vi deltok på i München i Tyskland i år, avslutter Helge Krøgenes.