Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) griper inn i mange områder. Dette er en solid utfordring når forskningsmidlene skal prioriteres.

Få fag- og industriområder er så gjennominternasjonalisert som IKT-området.

De største nasjonene og mange multinasjonale konserner bruker enorme beløp på IKT-forskning. Mye mer enn hva nasjonen Norge bruker på alle fagfelt til sammen.

Da kan det være fristende å spørre: Kan vi ikke bare kjøpe de hylleferdige løsningene fra utlandet?

- Jeg skjønner at du spør. Men vi har gode argumenter for å bruke penger på IKT-forskning også i Norge, sier professor Torbjørn Svendsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim.

Han er leder styret for forskningsprogrammet Verdikt.

Spesielle nasjonale krav

Svendsen understreker at Norge, i likhet med de fleste andre nasjoner, har spesielle krav og behov for å utvikle spesialtilpasset IKT.

- Vi legger blant annet stor vekt på sikkerhet, ikke minst når det gjelder personvern. Miljøaspektet står også sterkere hos oss enn hos mange andre, understreker han.

Svendsen påpeker også strukturen til den norske nærings- og industrisektoren.

- Norske bedrifter innenfor IKT-området er ofte verdensledende innenfor sine nisjer. Men de er små og sårbare, og trenger ofte støtte når de skal utvikle og videreutvikle sine produkter.

At norsk næringsliv bruker en tredel av sine samlede FoU-ressurser på IKT, og at IKT-næringen i Norge bare i 2005 omsatte for 177 milliarder kroner, er andre gode argumenter.

- IKT-næringen er dessuten i høy grad forskningsdrevet. Det er bare gjennom egen IKT-forskning at Norge kan skaffe seg kompetanse til å følge med på og delta i utviklingen.

Den eksplosive veksten i internasjonale IKT-aktiviteter gjør det på samme tid lettere og vanskeligere å utvikle nasjonale nisjer.

Uten evne til å identifisere og ta i bruk nye IKT-muligheter vil norsk samfunnsliv og næringsliv sakke akterut på en rekke områder, også på slike hvor landet i utgangspunktet har naturlige fortrinn.

Den trådløse pasient

Med trådløst overvåkingsutstyr kan pasientene snart rive seg løs fra sykesengen.

Intervensjonssenteret på Rikshospitalet i Oslo står i spissen for et nytt Verdikt-prosjekt, der man skal utvikle løsninger for trådløs overføring av målinger på pasientene - på sykehus eller hjemme.

Målet er at datakommunikasjonen mellom pasientens sensorer og legen, skal være uavhengig av hvor pasienten befinner seg. Hjemme kan signalene gå via det trådløse nettet i huset, og deretter via Internett. Ute kan signalene gå via mobiltelefonen.

Sensorer måler blodtrykk, puls og bevegelse. Akselerometre viser om personen ikke beveger seg, og kan i tillegg gi signal om at hjertet ikke jobber som det skal.

Biokjemiske data kan sendes direkte til skjermen hos legen, i stedet for at prøver må analyseres på et laboratorium.

- For oss er det viktig å teste ut om sensorene virker, og gir pålitelige data til enhver tid, forklarer prosjektleder Ilangko Balasingham, sivilingeniør og professor II på NTNU.

- Vil nettverket virke under alle forhold, på sykehuset, i sykebilen eller hjemme? spør Balasingham.

Han spår at den trådløse pasient med én sensor vil bli tatt i bruk på sykehusene om 2-3 år. Dagen da pasienter med flere sensorer i og utenpå kroppen snakker trådløst med overvåkingssentralen, er antakelig 10-15 år unna.

Trygg trafikk med Verdikt

Prosjektet Wisecar er et godt eksempel på hvordan et forskningsprosjekt innenfor IKT ofte kan være både tverrfaglig og representere hele verdikjeden.

I dette prosjektet finner vi både forskningen, representert ved SINTEF, industrien, representert ved blant andre Q-Free, og sluttbrukerne, representert ved Statens vegvesen.

Målet er å gjøre neste generasjon biler og trafikksystemer vesentlig tryggere og sikrere enn dagens.

Prosjektet er støttet av Verdikt med 11,3 millioner kroner for perioden 2007-2010. Wisecar skal også bidra til å utvikle produkter relatert til den kommende europeiske standarden CALM.

Standarden skal blant annet sørge for at føreren får kontinuerlige meldinger om forhold på eller langs veien, som for eksempel kø, kollisjoner, veiarbeid eller glatte partier.

Noe av det unike med dette prosjektet, også i internasjonal sammenheng, er at vei-eieren, her Statens vegvesen, er tungt inne i prosjektet.

- Vi har en nasjonal veidatabank med informasjon om alt fra veiens fysiske beskaffenhet, som dekke og kurvatur, til skilting og fartsgrenser. Vi vil se hvordan vi klarer å implementere dette som kilde i et prosjekt som skal øke sikkerheten for trafikantene, sier senioringeniør Anders Godal Holt.

Veivesenets andre motiv for deltakelse i prosjektet er selve menneske-maskin-kommunikasjonen mellom føreren og systemet.

Sintef Teknologi og samfunn har etablert en avansert testlab for å forske på hvordan for eksempel en bilfører påvirkes av signaler fra systemet.

- Vi vil bidra til at den økte informasjonsflyten til føreren ikke går ut over oppmerksomheten, og derved svekker sikkerheten. Her er det mye upløyd mark, sier seniorrådgiver Terje Moen i Sintef.

Ressursnettverk

Verdikt støtter forskjellige typer forskningsprosjekter. En aktuell type er de såkalte StorIKT-prosjektene.

- Med StorIKT vil vi konsentrere oss om komplekse og viktige forskningsutfordringer og stimulere til bedre samspill mellom næringsliv og forskning, sier Svendsen.

Den norske nærings- og industristrukturen er medvirkende årsak til at Forskningsrådet har bevilget penger til nettverksbygging gjennom Verdikt.

Slike ressursnettverk skal blant annet bidra til at flest mulig av de mange små og mellomstore IKT-bedriftene i Norge skal kunne nyte godt av Verdikt-midlene.

Administrerende direktør Paul Chaffey i NHO-organisasjonen Abelia synes dette er en god idé.

- Jeg vil gi honnør til denne nettverksbyggingen, som er ny i Forskningsråds-sammenheng. Vi er generelt lite flinke til å bygge næringsklynger i Norge. Derfor er et slikt tiltak kjærkomment, sier han.

Chaffey viser til at norsk industri har gode forutsetninger for å hevde seg internasjonalt innenfor trådløs kommunikasjon, og at Verdikts midler er et viktig element for å utvikle denne sektoren.

- Gjennom ressursnettverk får man god anledning til å stimulere hele verdikjeden, fra grunnforskning til sluttbruker, påpeker han.