Miljøgifter som bromerte flammehemmere, hormonhermere og kunstige parfymestoffer kan påvirke vannkvaliteten, true næringsvirksomhet og turisme, og i verste fall gjøre fisk og skalldyr helsefarlig å spise.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er bekymret over at norske myndigheter bruker stadig mindre penger på å overvåke miljøsituasjonen.

- Hvis situasjonen fortsetter, er det stor grunn til bekymring, sier forskningsdirektør Jens Skei til Aftenposten.

Norge har redusert budsjettene for overvåking av vannkvalitet de fem siste årene med 22 prosent målt i realverdi. Drikkevann er ikke en del av denne overvåkingen.

Skei viser til at Danmark bruker 200 millioner kroner på overvåking av vann, mens Norge med sin lange kystlinje bare bruker 18,5 millioner kroner.

- Befolkningen har fått en lovfestet rett til å få vite hvordan miljøsituasjonen på ulike områder er. Om noen år vil vi ikke være i stand til å gi god nok informasjon om tilstanden langs kysten og i innsjøer, frykter Skei.

EUs rammedirektiv for vann gir Norge en lovfestet plikt til å nå en tilfredsstillende status for alle vannforekomster innen 2015.

(NTB)