Hva var ditt første eksperiment som barn (med kjæledyr, søsken, insekter, husholdningskjemikalier etc.)?

- Som femåring hadde jeg lært om tallene - og måtte spørre damen i melkeutsalget i bygda om hvordan hun kunne måle ut 1/3 liter, som jo var 0,33333333 liter. For en som er spesielt interessert i matematikkens grunnlag er dette fortsatt et interessant spørsmål.

Hvilken vitenskapelig artikkel, bok eller forelesning har hatt størst innvirkning på din karriere? Hvorfor?

- Artikkel/bok: De store arbeidene til Thoralf Skolem, Kurt Gödel og Gerhard Gentzen mellom 1920 og 1945. Og så forsøkene på å forstå dem av Gaisi Takeuti, Georg Kreisel og William Tait i 1960-årene.

Forelesning : To forelesningsserier fra Stanford 1968-70. Max Schiffers forelesninger i kompleks analyse og Jean van Heijenoort om logikkens historie. Begge knyttet mine spesielle interesser til viktige kulturhistoriske strømninger.

Hva liker du best med jobben din, og hva gjør deg mest frustrert?

- Det beste er å få lov til å forfølge egne interesser over lang tid uten for mye disiplinering utenfra. Det mest frustrerende er når administrasjonen og ledelsen blander seg inn på en utidig måte.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt for øyeblikket?

- Det ligger alltid en hel bunke der. For tiden er det Den tredje sannhet av Kurt Aust, Sydens dronning av Arturo Pérez-Reverte, The lunar men av Jenny Uglow, Problems and snapshots from the world of probability av Gunnar Blom m fl, Gems of theoretical computer science av Uwe Schöning, Tyrkisk gambit av B.Akunin, Metaphysical horrors av Leszek Kolakowski, og Seeing double av Peter Pesic.

Hvilken musikk hører du på i bilen eller på labben?

- I bilen hører jeg mest radiohørespill, som Paul Cox og Dickie Dick Dickens. På kontoret er det NRK Alltid klassisk.

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

- Stol på deg selv. Stol på dine fornemmelser.

Hva gjør du når du skal slappe av?

- Leser, som oftest.

Hva ville du ha blitt, hvis du ikke var forsker?

- Vet ikke - kanskje lærer.

Har du store ambisjoner om å lære deg noe unyttig? Hva?

- Med faget logikk valgte jeg noe som i utgangspunktet syntes unyttig. Jeg var interessert i både matematikk og filosofi og denne interessen kunne forenes i logikk. Det har senere kommet som en stor overraskelse at logikken også er nyttig. Den gir en tilgang til grunnleggende problemer i informatikk, lingvistikk og cognitive science blant annet.

I hvilke situasjoner får du de beste og mest inspirerte ideene?

- Etter å ha arbeidet med masse detaljer knyttet til et problem - og deretter slappet av med helt andre ting.

Hvilket aspekt med vitenskapen skulle du ønske folk flest skjønte mer av?

- For det første det kreative ved aktiviteten, og for det andre hvordan problemene fra min vitenskap henger sammen med problemer fra andre vitenskaper og hverdagsaktiviteter.

Du er den eneste forskeren i et selskap. Hvordan beskriver du jobben din?

- Jeg prøver heller å spørre om andres jobb og trekker først inn min jobb der jeg ser sammenhenger til det de gjør.

Hvilket forskningsfelt (unntatt ditt eget) fortjener mer penger, og hvorfor?

- Mitt forslag er teoretisk fysikk, så lenge den kan sees som Natural Philosophy.

Verten i et middagsselskap har plassert deg ved siden av Gud. Hva snakker dere om?

- Jeg vil jo undre meg om det var Gud, hvordan han fikk plass på stolen og så videre. Så ville jeg bruke selskapet til å finne ut av det.

Hvor har du mest lyst til å reise, og hvorfor?

- For tiden - Botswana. Spesielt etter å ha lest om livet der i serien om First ladies detective agency av Alexander McCall Smith.

En ti år lang ekspedisjon til planeten Jupiter har et mannskap på to forskere. Du er den ene. Hvem velger du som den andre, og hvorfor?

- Jeg har liten tro på bemannede vitenskapelige ekspedisjoner til Jupiter - og ville neppe selv vært mannskap.

Du er menneskehetens ambassadør i det første møtet med en fremmed rase, og skal holde en tale på ett minutt. Hvordan vil du åpne?

- Som logiker ville jeg være bekymret om hvilket språk som skulle brukes.

Beskriv en helt ny vitenskapsgren som kan komme i løpet av de neste 100 årene.

- De fleste vitenskapsgrener blir dramatisk endret på grunn av datamaskiner. Det blir satt helt nye krav til hvordan vitenskapelig kunnskap skal presenteres. Det vesentlige blir å få inn forskjellen mellom hva som lett kan utføres med datamaskiner og hva som vanskelig kan gjøres med datamaskiner. Nesten ingen vitenskaper har fått inn et slikt skille og skal det gjøres, trengs det gjennomgripende endringer i de fleste tradisjonelle vitenskaper.

Hva blir det neste store gjennombruddet i norsk forskning?

- Vanskelig for å se noe spesielt norsk her.

Hva synes du om norsk forskningspolitikk?

- Det er for lite fri forskning, og mye av den planlagte forskningen synes uinteressant.

Hvilken norsk politiker kunne du byttet plass med, og hvorfor?

- Mine sympatier ligger på den demokratiske venstreside og ikke med det ekstreme kristne sentrum. Jeg vet ikke om jeg har de egenskapene som det kreves av en politiker uansett sympatier.

Hva er dine tre beste og tre dårligste egenskaper?

- De tre beste er at jeg er bredt interessert, nysgjerrig og kan holde fast ved problemer over lang tid. De dårligste er at jeg mister litt interesse for ting straks jeg selv ser en løsning, og så arbeider jeg for mye på egen hånd. Dessuten vil min familie si at jeg kan være for sta.

En god film du har sett?

- Jeg synes stadig at Chaplins filmer er de beste - kanskje spesielt Gullgraverliv og Rampelys.

Hva mener du om homøopati?

- Jeg har stor sympati for aktiviteten, men mindre sympati for idéen om “alternativ medisin” som en aktivitet som har funnet de lovene som “skolemedisinen” manglet. Jeg har liten tro på klare lover i “skolemedisinen” og enda mindre tro på klare alternative lover innen homøopati. Det er snarere slik at begge må bedømmes ut fra sin helbredelsesaktivitet. Den homøopatiske undersøkelsen man starter med, samt beskrivelsen av pasientens situasjon høres fornuftig ut, og mangler i deler av skolemedisinen. Homøopatenes holdning til symptomer som ytringsformer er også et pluss. På den annen side synes jeg at homøopatenes tro på ekstrem fortynning av medikamenter minner litt for mye om et forsøk på alternative lover.

En femåring spør deg hvordan verden ble til, hva svarer du?

- Jeg vil jo si at vi ikke vet hvordan det startet, men at vi vet hvordan stoffene på Jorda kom fra supernovaer og så videre. Vi ville kunne ha en morsom samtale om dette.

Når innrømmet du sist at du tok feil i en faglig diskusjon?

- Det innrømmer jeg stadig - mener jeg selv.