Over 600.000 personer i Norge får skrevet ut resept på magesyrehemmende medisiner hvert år. Men studier antyder at disse legemidlene kanskje ikke er så trygge som vi trodde.

Er piller mot magesyre farlige?

Flere studier hinter om at magesyrehemmende medisiner er koblet til alvorlige sykdommer som kreft og demens. Men hva vet vi egentlig sikkert?

Protonpumpehemmere (PPI) er medisiner som hindrer magesekken i å lage syre og som dermed øker pH-verdien i magesaften. Dette kan igjen hjelpe mot helseproblemer som blødende magesår og spiserørsbetennelse.

PPI har generelt få bivirkninger og er ansett som trygge.

De har økt enormt i omsetning siden de først ble godkjent for bruk sent på 1980-tallet. I dag skrives slike medisiner, som esomeprazol (Nexium), årlig ut til over 600.000 mennesker i Norge, antagelig ofte helt unødvendig. 

Det kan du lese mer om i denne saken: Forskere advarer mot magesyre-reduserende piller: – Mange blir avhengige og klarer ikke å slutte

De siste årene er det imidlertid kommet flere studier som antyder at det kanskje likevel kan være problemer knyttet til PPI. Særlig ved langtidsbruk.

Studier har for eksempel vist at folk som tar PPI, har høyere risiko for benskjørhet, tarminfeksjoner, lungeinfeksjoner, magekreft, hjerte- og karsykdom, demens og tidlig død.

Studiene spriker

Lista over mulige bivirkninger kan se skremmende ut. Men bildet er langt fra klart. Det er nemlig også kommet studier som ikke finner noen sammenheng med sykdommer som demens. 

En nylig publisert studie av amerikanske veteraner viste ingen særlig kobling mellom bruken av PPI og risiko for noen av de fryktede sykdommene. 

Så, er protonpumpehemmere farlige eller ikke?

Professor Reidar Fossmark fra NTNU og hans kollegaer forsker nettopp på bruken av PPI.

Han forklarer hvorfor det er så vanskelig å få sikre svar. Og hvorfor det likevel kan være grunn til å mistenke at protonpumpehemmere ikke er fullt så ufarlige som man først tenkte.

Tidsbegrenset gullstandard

Problemet ligger rett og slett i hvordan vi forsker på uheldige effekter av medisiner.

Når en medisin skal godkjennes, må legemiddelfirmaet legge fram dokumentasjon på at midlet har virkning og ikke er skadelig.

Denne dokumentasjonen kommer blant annet fra eksperimenter på mennesker, der noen deltagere har fått medisinen, mens andre har fått placebomedisin. Dette er selve gullstandarden i medisinsk forskning.

Men slike forsøk er ofte kortvarige - typisk noen få uker eller måneder.

Så hva om man lurer på om medisinen har negative virkninger på lang sikt? Det er ikke etisk eller praktisk mulig å kjøre årelange eksperimenter der en gruppe tilfeldig valgte pasienter må bruke medisinene.

I stedet må forskerne gjøre observasjonsstudier.

– Jungel av studier

Da undersøker de hva som over tid skjer med helsa til mennesker som har tatt medisinen, sammenlignet med dem som ikke bruker den. Slik kan de finne fram til koblinger mellom medisiner og lidelser som dukker opp senere.

Det er nettopp slike studier som har vist at folk som bruker PPI, oftere får bestemte sykdommer.

– Det er en jungel av studier som har rapportert sammenhenger mellom PPI og alskens tilstander, sier Fossmark.

Problemet er bare at vi ikke vet om det var pillene som forårsaket disse tilstandene.

Har PPI skylda? Eller var det kosthold? Eller annen sykdom?

Risikoen for å få en sykdom er påvirket av en rekke faktorer, som røyking, kosthold, levested, sosial og økonomisk situasjon, genetiske anlegg og andre sykdommer. Ofte henger disse faktorene sammen på kompliserte måter.

En vanskelig sosial og økonomisk situasjon kan for eksempel øke risikoen både for at du røyker og at du har et dårlig kosthold. Kostholdet øker risikoen for fedme, og både fedme og røyking øker risikoen for en rekke lidelser, som hjertesykdom og reflukssykdom – som altså behandles med PPI.

Så hvis du da bruker PPI og ender opp med hjerteproblemer – var det medisinene som forårsaket det? Eller var det fedmen eller røykingen? Eller kan det ha vært andre livsstilsfaktorer som vi ikke engang har registrert eller tenkt over?

Det er ganske sannsynlig at de som tar PPI som gruppe, har dårligere helse enn de som ikke gjør det, og det kan være vanskelig å justere for alle slike andre tilstander i observasjonsstudier, mener Fossmark.

I gjennomgangen han og kollegaene gjorde i 2019, konkluderer de for eksempel med at den tilsynelatende sammenhengen mellom PPI og benskjørhet og benbrudd trolig skyldes slike andre faktorer. 

Likevel grunn til mistanke

– Det er ikke mulig å finne ut helt sikkert om langvarig bruk av protonpumpehemmere forårsaker sykdom, sier Guttorm Raknes, overlege ved det regionale legemiddelinformasjonssentret (RELIS) i Nord-Norge.

Han og kollegaen Trude Giverhaug skrev en kronikk om problemene knyttet til PPI i 2020. 

Men til tross for usikkerhetene, mener Raknes likevel det er grunn til å mistenke at pillene kan skade og at fast bruk derfor bør unngås hvis mulig.

I noen tilfeller er det nemlig slik at sammenhengene fra observasjonsstudiene peker i samme retning som resultatene fra andre typer studier. Dette kan for eksempel være studier på dyr eller på mekanismer i menneskeceller.

Slik er det med koblingen mellom PPI og magekreft.

Peker i samme retning

Når magesaften blir mindre sur, reagerer kroppen med å produsere stoffet gastrin. Og studier har vist at høye nivåer av gastrin er koblet til magekreft. Her finnes det både studier på celler som viser hvordan dette kan skje og eksperimenter som demonstrerer at høye nivåer av gastrin gir kreft hos dyr.

– Dermed kan man feste litt mer lit til at protonpumpehemmere faktisk kan øke risikoen for magekreft, sier Fossmark.

Samtidig minner han om at behandling med PPI er viktig for å forebygge spiserørskreft for noen pasienter. For noen er faren ved å slutte med medisinen klart større enn risikoen ved å ta den.

Når det gjelder sammenhengen med demens, er det fortsatt mye usikkerhet. Studier har avdekket mekanismer som kan tilsi at PPI kan forårsake demens. Men resultatene fra observasjonsstudiene spriker. Noen har ikke vist sammenheng, mens andre, som en dansk studie fra 2023, kobler PPI til demens. 

Slår ut viktig forsvarsverk i kroppen

En annen sak er mikroorganismer.

En av de viktigste oppgavene til magesyra er å drepe en rekke bakterier og andre mikroorganismer som kan skade kroppen. Sammen med huden er den sure magesaften det viktigste førstelinjeforsvaret mot infeksjoner.

Magesyra kan faktisk beskytte mot mikroorganismer begge veier: Den hindrer sykdomsfremkallende organismer i å komme ned i tarmen, men stopper også tarmbakterier fra å trenge oppover til pusterøret og lungene.

Så hva skjer når dette forsvarsverket ødelegges?

Det er uforstand å tro at biologiske funksjoner som magesyreproduksjon kan fjernes uten konsekvenser, skrev Helge Waldum og Tom Martinsen fra NTNU i Dagens Medisin i 2023

Tusen ganger flere bakterier

– Mengden bakterier i magesekken øker trolig tusen ganger når magesyren fjernes, sier Fossmark.

– Det kan igjen gi overvekst av bakterier i tynntarmen og endringer i tarmfloraen helt ned til endetarmen.

– Observasjonsstudier har vist at protonpumpehemmere øker risikoen for vanlige tarminfeksjoner med bakterier som salmonella og campylobakter. Og dette støttes av forsøk i bakteriekulturer som utsettes for mer og mindre syre.

I tillegg til slike ganske sannsynlige sammenhenger, har også andre mulige koblinger fanget interessen til NTNU-forskerne de siste årene.

Parkinson og Alzheimer

Nyere forskningsresultater har hintet om at mikroorganismer og smittestoffer som prioner kan spille en større rolle enn vi trodde i sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og ALS.

I så fall kan kanskje magesyra være enda viktigere enn vi trodde?

Forskning har for eksempel antydet at Parkinsons kan skyldes at mikroorganismer transporteres til hjernen via vagusnerven – en kraftig nerveforbindelse mellom tarmen og hodet.

– Interessant nok har det vist seg at pasienter som har fått vagusnerven klippet over, har lavere risiko for å utvikle Parkinsons sykdom, sier Fossmark.

Økte prionsykdom hos mus

Forskergruppen ved NTNU har også gjort dyreforsøk med prionsykdom som ligner den fryktede sykdommen Creutzfeldt-Jacob – også kjent som kugalskap.

De viste at magesyra var med på å uskadeliggjøre prionene og hindre sykdom. Men mus som fikk protonpumpehemmere, utviklet oftere prionsykdommen.

Slike resultater tilsier at vi trenger mer forskning på hva som kan være konsekvensene av å hemme produksjonen av syre i magen.

Samtidig er det veldig viktig å huske at resultatene fra dyr og celler slett ikke trenger å være relevante for mennesker.

Kunnskapen vi har i dag – etter flere tiår med bruk i hele verden – tilsier at protonpumpehemmere er ganske trygge medisiner.

– For deg som enkeltperson er ganske lite sannsynlig at du vil utvikle sykdom på grunn av protonpumpehemmer, sier Raknes fra RELIS.

– Og for noen få vil nytten klart oppveie for risikoen.

Referanser:

G. Raknes & T. Giverhaug, Mer om problematiske protonpumpehemmere, RELIS, 2020. 

H. Waldum & T. C. Martinsen, Uforstand å tro at biologiske funksjoner kan fjernes uten konsekvenser, Dagens Medisin, august 2023. 

C. Reimer, B. Søndergaard, L. Hilsted, P. Bytzer, Proton-pump inhibitor therapy induces acid-related symptoms in healthy volunteers after withdrawal of therapy, Gastroenterology, april 2009. 

R. Fossmark,T. C. Martinsen & H. L. Waldum, Adverse Effects of Proton Pump Inhibitors—Evidence and Plausibility, International Journal of Molecular Sciences, oktober 2019. 

R. Fossmark, E. Ness-Jensen, Ø. F. Sørdal, Is empiric proton pump inhibition in patients with symptoms of extraesophageal gastroesophageal reflux justified?, BMC Gastroenterology, 2023. 

J. E. Kurlander m. fl., Impact of large scale, multicomponent intervention to reduce proton pump inhibitor overuse in integrated healthcare system: difference-in-difference study, BMJ, april 2024. 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS