Hendene til en kvinne. I den ene hånden holder hun en hvit tablett mellom fingrene. I den andre holder hun et glass vann.
Tidligere studier har antydet at acetylsalisylsyre kan beskytte mot sykdom og død etter en brystkreftdiagnose.

Aspirin beskyttet ikke mot spredning av brystkreft likevel 

Mange studier har vist at brystkreftpasienter som brukte Aspirin overlevde lengre enn de andre. Men nå har forskere gjort en stor test for å finne sikrere svar.

Det er ikke første gangen det har skjedd: At forskning først viser lovende sammenhenger, som så blir tilbakevist i senere studier.

Denne gangen handler det om brystkreft.

I de siste tiårene er det kommet mange studier som har antydet at legemidlet Aspirin kanskje beskytter mot spredning og senere sykdom og død hos pasienter som har hatt brystkreft.

Viste sammenheng

Flere av disse studiene er observasjonsstudier, hvor forskerne kartlegger livsstil og sykdommer hos en gruppe i befolkningen. Så leter de etter sammenhenger mellom faktorer i livsstilen og helse.

Disse studiene har altså vist at folk som regelmessig tok Aspirin,hadde lavere risiko for å dø etter en brystkreftdiagnose.

I tillegg pekte også andre studier i samme retning.

Mye pekte mot effekt

Stoffet acetylsalisylsyre i Aspirin er også koblet til lavere risiko for hjertesykdom, og det er gjort flere eksperimenter der noen deltagere fikk Aspirin mens andre fikk placebo. Også her viste resultatene en interessant tilleggseffekt: De som fikk Aspirin hadde lavere risiko for kreft med spredning.

I tillegg finnes det plausible forklaringer på hvorfor Aspirin kunne hjelpe.

Acetylsalisylsyre demper for eksempel betennelse og andre prosesser i kroppen som er knyttet til kreft.

Mye pekte altså i retning av at brystkreftpasienter kunne bruke Aspirin for å beskytte seg mot framtidig kreftsykdom og død.

Men nå kommer resultatene fra den første store testen på nettopp dette.

Testet 3.000 mennesker

Studien er en såkalt randomisert, kontrollert studie – ofte omtalt som gullstandarden innen forskningen.

Dette betyr at forskerne rekrutterte pasienter som var behandlet for brystkreft, og delte dem tilfeldig inn i to grupper. Den ene gruppen fikk 300 milligram Aspirin om dagen, mens den andre gruppen fikk en narrepille som ikke inneholdt noe virkestoff.

Verken forskerne eller deltagerne visste hvem som fikk hva.

Over 3.000 pasienter fra USA og Canada var med.

Ingen tegn til effekt

I utgangspunktet skulle studien vare i fem år, men da foreløpige resultater tikket inn, ble den avsluttet tidligere – etter gjennomsnittlig litt under tre års oppfølging av pasientene.

Dette var fordi resultatene var så lite lovende at forskerne anså det som usannsynlig at det skulle dukke opp noen positiv virkning av Aspirin dersom studien fortsatte. Denne grensen hadde de allerede satt opp da studien startet.

De foreløpige resultatene viste at det faktisk er en tendens mot bitte litt flere tilfeller av både død, kreftspredning og nye tilfeller av kreft i gruppen som hadde fått Aspirin.

Aspirin bør altså ikke anbefales som et tillegg til brystkreftbehandling, skriver forskerne.

Kan kanskje ha positiv virkning for noen

Forsker Jeanne S. Mandelblatt fra Lombardi Comprehensive Cancer Center i USA og hennes kollegaer roser den grundige studien.

Svaret på om daglige doser Aspirin generelt beskytter brystkreftpasienter er et ganske definitivt «nei», skriver de i en kommentar i JAMA.

Likevel mener de det ikke nødvendigvis er grunn til å konkludere med at Aspirin ikke har noen positiv virkning for noen kreftpasienter.

Det kan finnes undergrupper av brystkreftpasienter som likevel kan få en beskyttende effekt, skriver de.

Eller det kan vise seg at tidspunktet pasienten starter med pillene har mye å si, og at dette ikke ble fanget opp i den nye studien.

Resultatene derfra gir heller ikke noe svar på om stoffet kan hjelpe mennesker med andre kreftformer, som tarmkreft, skriver Mandelblatt og kollegaene.

Referanse:

W. Y. Chen, m. fl., Aspirin vs Placebo as Adjuvant Therapy for Breast Cancer The Alliance A011502 Randomized Trial, JAMA, april 2024.

J. S. Mandelblatt, C. Mainor, B. I. Hudson, The Aspirin Conundrum—Navigating Negative Results, Age, Aging Dynamics, and Equity, JAMA, april 2024. Sammendrag.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS