Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
En fredelig dag i gamlebyen i Olinda i den brasilianske delstaten Pernambuco.

Brasiliansk delstat stanset volden

Svake samfunnsinstitusjoner betyr mer vold, og nye demokratier er spesielt sårbare. Men det finnes steder som klarer å snu utviklingen.

3.11 2014 05:00

Delstaten Pernambuco i det nordøstlige Brasil var for 15 år siden landets mest voldelige delstat. I dag er voldsnivået på vei ned mot landsgjennomsnittet. Stipendiat Kristian Hoelscher ved Universitetet i Oslo kan forklare årsaken.

– Institusjoner betyr mye for forekomsten av vold i et samfunn. Dette har ikke blitt diskutert særlig tidligere, og bør få mer oppmerksomhet, sier Hoelscher.

Mens mange tenker på institusjoner som et bygg med for eksempel en skole eller et sykehus, har samfunnsvitere en videre definisjon av begrepet.

Folk i et samfunn deler normer. De gjør ofte ting på samme måte, finner de samme løsningene. Dette fellesskapet kan også kalles en institusjon.

– En institusjon kan også være et normsett og en sosial praksis som ligger til grunn når samfunnsmedlemmer skal løse viktige oppgaver, sier Hoelscher.

Hvordan et samfunn vurderer betydningen av rettstaten eller menneskerettighetene er eksempler på slike institusjoner. Politiet og rettssystemet er to mer håndgripelige tilfeller.

Hoelscher har sett på hva slike institusjoner betyr for hvor mye vold det er i et samfunn. Tidligere studier har konkludert med at nye og uetablerte demokratier har svake institusjoner og at de derfor er sårbare for borgerkrig.

Hoelschers studier tyder på at svake institusjoner også påvirker den ikke-statlige volden i samfunnet.

Mordratene i 160 ulike land viser at det nettopp er landene med nye eller svake demokratier som skårer høyest. Dette gjelder særlig nye demokratier i Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara. I en studie av 55 byer i 40 ulike land, er det byene med de svakeste demokratiene som opplever mest uro og sosiale opprør.

Hoelscher bestemte seg for å studere et godt eksempel: Delstaten Pernambuco i Brasil.

Pakt for livet

Brasil er et såkalt «ukonsolidert demokrati», der institusjoner ikke nødvendigvis er legitime eller til å stole på, og lenge var Pernambuco et lite hyggelig eksempel. Men på få år gikk delstaten fra å være Brasils mest voldelige til å nærme seg landsgjennomsnittet.

Hoelscher tilbrakte tre måneder i Pernambuco i 2013, der han intervjuet lokale politikere, politifolk, jurister og vanlige innbyggere. Voldsutviklingen hadde snudd i 2007, og ifølge dem han snakket med, var hovedårsaken en større institusjonell endring.

– Guvernør Eduardo Campos hadde bestemt seg for å ta tak i delstatens problemer med vold og korrupsjon. Han ville gjøre delstaten tryggere, og han brant for det, sier Hoelscher.

Campos introduserte et program som han kalte «Pakt for livet». Han økte lønningene til politiet og sørget for en atferdsendring der de ikke lenger gikk inn i byområder med pistolene i været, men i stedet tilbrakte tid der, ble kjent med mennesker og bygde tillit. Samtidig sørget han for en bedre kartlegging av kriminaliteten i delstaten. Steder med høy kriminalitet ble bedre beskyttet.

– Hver uke ble det gjennomført møter der alle politikonstablene i delstaten deltok. Hvis noen hadde gjort en dårlig jobb, måtte de forklare seg. De som gjorde det bra, ble forfremmet, sier Hoelscher.

Ikke bare en investering


Kristian Hoelscher.

På mange måter virker det logisk at en slik innsats vil redusere kriminaliteten i et samfunn. Men det var ikke første gang det ble brukt ressurser på sikkerhetstiltak i Pernambuco. Det var imidlertid første gang at resultatene virkelig ble merkbare.

– Tidligere hadde svake og korrupte institusjoner hindret gode resultater. Campos klarte å endre dette. Pernambuco hadde, som mange andre delstater i Brasil, vært et sted der det var vanlig å premiere vennene sine. Nå var det de som gjorde en god jobb som ble premiert, sier Hoelscher.

Tilliten til politiet ble styrket, og det var ikke lenger mulig å kjøpe seg fri fra straff. Voldsbruken gikk ned.

– Dette var mer enn bare en investering. Campos klarte å skape en dyp institusjonell reform, der holdninger og praksiser i samfunnet ble endret.

– Institusjoner må få oppmerksomhet

Hoelscher mener at erfaringene fra Pernambuco viser hvordan svake og dårlig fungerende institusjoner kan opprettholde voldsnivået i et samfunn. Selv om delstaten hadde et demokratisk valgt styre, var ikke dette i seg selv nok til å skape endring.

En guvernør med et brennende engasjement og et statlig byråkrati som kunne fullføre institusjonelle endringer, ble redningen. Eduardo Campos ble presidentkandidat i Brasil, men døde i en flystyrt i august 2014.

– Jeg sier ikke at andre faktorer, som ulikhet og fattigdom, er ubetydelige. Men med sviktende institusjoner er det ekstra vanskelig å få bukt med voldsproblemene, sier Hoelscher.

Ettersom flere land går over til demokratiske styreformer, er det ekstra viktig å være oppmerksom på institusjoners betydning, påpeker doktorgradsstipendiaten.

– Land som gir økonomisk støtte og internasjonale organisasjoner må vurdere hvordan de kan bidra til å bygge opp under demokrati og institusjoner. Lokale initiativer som ledes av dedikerte politiske ledere, kan oppnå mye, sier Hoelscher.

Referanser:

Hoelscher: Politics and social violence in developing democracies: Theory and evidence from Brazil, Political Geography, Volume 44, January 2015, Pages 29–39, doi: 10.1016/j.polgeo.2014.08.002.

Hoelscher disputerte 24. oktober ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Institutions and Social Violence.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse