Etter en kortvarig krig mellom Spania og USA i 1898 om Cuba, overtok USA herredømmet over øya som var svært herjet av tropesykdommen gulfeber.

På denne tiden verserte det mange ulike teorier om hvordan sykdommen smittet. Det kunne være ved berøring av gjenstander som syke hadde tatt på, sengetøy, annen kontakt med syke, smitte via dyr eller insekter.

Mange av de amerikanske soldatene som var på Cuba for å opprettholde ro og orden, ble syke.

100 dollar når du blir syk

De amerikanske helsemyndighetene nedsatte en kommisjon, ledet av legen og majoren Walter Reed i samarbeid med to andre militære leger: Jesse Lazear og James Carroll.

Kommisjonen hadde som oppgave å utforske smittekildene for gulfeber, og finne ut hvordan sykdommen eventuelt kunne behandles.

Spesielt skulle de undersøke hypotesen til den kubanske legen Juan Carlos Finlay. Han mente at smitte ble overført ved myggstikk, men han hadde ikke greid å bekrefte denne teorien.

Da sykdommen ikke så ut til å ramme dyr, var det nødvendig å rekruttere mennesker til smitteforsøkene.

Til dette ble det utformet et skriftlig samtykkeskjema som skulle signeres før eksperimentene ble satt i gang.

Utdrag av samtykkeskjemaet:

”Undertegnede er inneforstått med at i tilfelle feberen utvikler seg i ham, setter han til en viss grad sitt liv i fare, men da det er umulig helt å unngå smitte i løpet av hans opphold på øya, foretrekker han å ta sjansen på å la seg smitte kontrollert, med den forvissning om at han får den beste pleie og medisinsk behandling fra Kommisjonen.
Det er forstått at ved avslutning av disse eksperimentene, innen to måneder fra denne dato, vil undertegnede motta 100 $ i amerikansk gull, hvis han blir smittet av gul feber når som helst i løpet av sitt opphold i denne leieren, vil han motta ytterligere 100 $ hvis han blir frisk igjen. Skulle han dø som følge av sykdommen, vil Kommisjonen overføre nevnte sum (200 $) til den undertegnede har utpekt. ”

Dokumentet ble utferdiget både på engelsk og spansk og ble signert av den enkelte frivillige forsøkspersonen og Walter Reed.

Mange ble rekruttert til smitteforsøkene blant de spanske immigrantene på øya.

Deltok selv

Det ble ikke aktivt søkt blant amerikanske soldater etter frivillige, men noen meldte seg likevel.

En ung menig ved navn John Kissinger, meldte seg, men avsto fra å motta penger som forsøksperson. Hans deltakelse var ”utelukkende av hensyn til menneskeheten og vitenskapens interesser”.

James Carroll, en av lederne for Kommisjonen, lot seg smitte som en del av eksperimentet. Han overlevde så vidt sykdommen. Legen Jesse Lazear ble smittet ved en tilfeldighet og døde.

I løpet av forsøkene greide kommisjonen å bevise at smittekilden var et virus som smittet via mygg.

Olje ble helt på innsjøer for å hindre at mygg formerte seg. Oljen gjør at vannhinnen blir tynnere og ikke tåler vekten av myggegg. Amerikanerne greide med dette å få kontroll med sykdommen.

Walter Reed døde i 1902, etter en mislykket blindtarmoperasjon. Han fikk senere et sykehus oppkalt etter seg: Walter Reed Army Medical Center i Washington DC.

Juan Carlos Finlay ble nominert til nobelprisen for sine oppdagelser og ble, etter dannelsen av den nye republikken på Cuba, statsråd i Helsedepartementet.

Bra for sin tid

Sett med dagens øyne er samtykkeformularet og de farene Walter Reed utsatte forsøkspersonene for, fullstendig uakseptable.

Men i sin tid var dette en relativt ny og forbedret måte å behandle forsøkspersoner på. Reed blir ansett som en foregangsperson når det gjelder skriftlig, informert samtykke.

Nürnbergkodeksen gir retningslinjer for medisinsk forskning på mennesker. Den kom i etterkant av rettssakene mot nazileger etter 2. verdenskrig og slår i første punkt fast at: Frivillig samtykke fra forsøkspersonen er absolutt nødvendig.

Slik har det ikke alltid vært. Tanken om enkeltindividers autonomi vokste fram på slutten 1700-tallet.

Hippokrates, den såkalte legekunstens far i antikkens Hellas, skal ha ment at pasienten bare trengte tilstrekkelig informasjon for å kunne samarbeide.

Kilder:

Alicea, Pinto: Conquerors of yellow fever: Dr. Carlos Juan Finlay, Unsung Hero. The Hispanic Outlook in Higher Education. 2002.

Fulford, Martha og Keystone, Jay:  Yellow Fever. Encyclopedia of Public Health. 2002.

Güereña-Burgueños, Fernando: The centennial of the Yellow Fever Comission and the use of informed consent in medical research. Salúd Publica de México, vol. 44, no 2. 2002.

Ilfeld, Brian M.: Informed Consent for Medical Research: An Ethical Imperative. Regional Anesthesia and Pain Medicine. 2006

Phillip S. Hench Walter Reed Collection, Courtesy of Historical Collections and Services, Claude Moore Health Sciences Library

Pierce, John R.: “In the interest of humanity and the cause of science”: The yellow fever volunteers. Military Medicine. 2003