Saken er produsert og finansiert av Fafo - Les mer
Oslo har lavest andel av unge som er på sosialhjelp i en sammenligning med Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand.

Sprik mellom storbyer i bruk av sosialhjelp blant unge

Forskjellene mellom Norges fem største byer lar seg ikke forklare med utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn eller andre vanlige kategorier forskere vanligvis holder kjært.

3.8 2016 04:00

– Sprikene bør likevel ikke overskygge målet – å investere i de unges framtid, råder Fafo-forsker Magne Bråthen.

Målt mot andre aldersgrupper har unge mennesker størst risiko for å måtte ty til sosialhjelp. Dette henger sammen med at de sjeldnere har rukket å opparbeide seg rett til andre ytelser, som for eksempel dagpenger.

Unge er da også en prioritert gruppe for NAV og det øvrige hjelpeapparatet. De er helt i begynnelsen av et langt liv, og de burde også ha et langt arbeidsliv foran seg.

På spill står både deres egen trivsel og lykke så vel som potensielle inntekter de skaper gjennom deltakelse i arbeidslivet, i motsetning til de statlige og kommunale utgifter et liv i «utenforskap» innebærer.

Videregående-avbrudd sentralt

Å forstå gruppen av unge mottakere av sosialhjelp er likevel ikke lett. Gruppen er mer sammensatt enn sine eldre motstykker. Den mest utbredte fellesnevneren er likevel at de ikke har fullført videregående skole og heller ikke har etablert seg i arbeidslivet.

– Avbrutt videregående skolegang femdobler risikoen for å havne på sosialhjelp, forteller Bråthen.

Sammen med Fafo-kollegene Lise Lien og Roy A. Nielsen og NOVA-forsker Christer Hyggen har han skrevet rapporten Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene, skrevet på oppdrag for KS. Her har de kartlagt og sammenlignet bruken av sosialhjelp blant unge mellom 18 og 24 år i byene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand.

– Noen har da også hatt et vanskelig liv. Sosial angst, svekket fysisk helse og rusproblemer er utbredt. Dette gjør det vanskelig å komme seg videre i livet. Og siden de sjelden har tilgang på andre ytelser, blir sosialhjelpen desto viktigere for unge, forklarer Bråthen.

Oslo færrest – Kristiansand flest

Blant alle landets kommuner spenner andelen unge som mottar sosialhjelp fra 2 til 20 prosent. Ser man på de nevnte fem byene, er ikke spriket like dramatisk. Likevel er det klare forskjeller. Andelen av alle unge som er på sosialhjelp, er rundt 60 prosent høyere i Kristiansand enn i Oslo (henholdsvis 6 og 3,7 prosents risiko).

Med unntak for Trondheim er likevel forskjellen mellom bydeler i samme by enda større enn forskjellen er mellom tallene for de fem byene.

Forskerne har kjørt tallene gjennom en rekke ulike modeller for å finne en forklaring på hvorfor byene skiller seg såpass fra hverandre. Men hverken kjennetegn som bosted, kjønn, innvandrerbakgrunn, familieforhold, sivilstatus, utdanning eller arbeidsinntekt kan forklare alle disse forskjellene. Kun en tredjedel av spriket kan tillegges slike forhold.

Forskerne har også studert hvordan de lokale NAV-kontorene jobber, og hvorvidt forklaringen til forskjeller kan ligge her. Men nei – praksisen var såpass lik at spriket ikke kunne skyldes dette.

Spriket ikke viktig?


Magne Bråthen. (Foto: Fafo)

Bråthen har derfor ingen forskningsbelagt forklaring på hvorfor andelen unge sosialhjelpsmottakere er ulik i de fem byene.

Kanskje er det da heller ikke så viktig. Bråthen advarer iallfall mot å stirre seg blind på disse tallene:

– Siden unge sjelden har rett på andre ytelser, kan sosialhjelp ses på som en investering for å få folk inn arbeidslivet. Derfor blir det viktigere å løfte blikket fra forskjellene i omfanget av sosialhjelp og heller fokusere på at oppfølgingen fra hjelpeapparatet er best mulig.

Høyt på NAV-lista

Dette skjer langt på vei i dag, ut fra forskernes undersøkelser. Alle byenes undersøkte NAV-kontorer prioriterer de unge høyt. Enkelte har egne «ungdomsteam», noe som synes å styrke arbeidet betraktelig.

Arbeidet med å hjelpe de unge kan være svært ressurskrevende for NAV-kontorene, ifølge Bråthen.

– Desto viktigere er det at de planlegger og er i forkant av utviklingen. Systematisk innhenting av kunnskap og kartlegging av brukerne bør stå sentralt. Da blir det mulig å innrette og dimensjonere tjenestene de tilbyr best mulig overfor de unge.

Referanse:

Bråthen, Hyggen, Lien og Nielsen: Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene. Fafo-rapport, 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord