Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Amerikanske tilstander

Vil du ha aksjer i de rød-grønne eller FrP? Amerikanske metoder tas i bruk for å spå utfallet av høstens stortingsvalg.
29.7 2009 05:00

Mye kan sies om dagens meningsmålinger, men noen eksakt vitenskap er det ikke. Partier kan svinge vilt fra én uke til den neste, eller til og med på samme dag over ulike målinger.

– Meningsmålingene kan sprike, siden velgerne fokuserer på det som er i nyhetene akkurat nå. På valgdagen har de kanskje glemt det de var opptatt av, eller kommet frem til at det ikke var så viktig likevel, forklarer Sveinung Arnesen.

Han er stipendiat på Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, og i sommer skal han som en del av doktorgradsarbeidet utføre et eksperiment med såkalte prediksjonsmarkeder.

Forutsa Obama-seier

Det var Universitetet i Iowa som først eksperimenterte med denne teknikken i 1988. Noen hundre studenter fikk delta i et lukket marked, og fikk 500 dollar hver. Disse skulle brukes til å tippe på hvor stor oppslutning presidentkandidatene ville få i valget.

Dette systemet forutsa for eksempel at Barack Obama kom til å vinne presidentvalget i USA, og nå skal Arnesen se om det kan overføres til norske forhold.

– I Norge spør meningsmålingene ”om det var valg i morgen, hva ville du stemt på”, mens prediksjonsmarkedene tar utgangspunkt i selve valgdagen. I tillegg er det ikke noe representativt utvalg i denne typen undersøkelser – i prinsippet er det åpent for alle interesserte, sier Arnesen.

Tanken er at et stort antall aktører som alle sitter med ufullstendig informasjon, bedre kan forutsi utfall enn et fåtall eksperter. Dette ble argumentert for i USA allerede for 60 år siden, da økonomen F.A. Hayek publiserte artikkelen ”The Use of Knowledge in Society”.

Trenger frivillige

Lotteritilsynet har stoppet forsøket på å bruke ekte penger som insentiv i eksperimentet. Dermed får deltakerne 10 000 kroner i lekepenger som de kan bruke til å presse alternativene opp eller ned.

– Det fungerer som et aksjemarked, hvor man kjøper og selger kandidater. Sett at man tror at de rød-grønne vil få 45 prosents oppslutning. Da kjøper du om de ligger under det i markedet, og selger om de ligger over. Det er en interessant måte å finne frem til konsensus på i en gruppe, forteller Arnesen.

Han trenger fremdeles frivillige som vil være med på eksperimentet, og ber om at interesserte tar kontakt. De som blir med, vil få en konto på det nettbaserte programmet, og 10 000 ”kroner” til å forvalte aksjer i partier eller koalisjoner.


(Foto: Clipart)

Eksperiment

Ingen systemer er likevel perfekte, og en del av arbeidet til Arnesen går ut på å undersøke hvor nøyaktig prediksjonsmarkedene fungerer. I tillegg til en kontrollgruppe, skal en gruppe fra Arbeiderpartiet delta, muligens sammen med en gruppe fra et annet parti.

Et av spørsmålene er hva de ulike betingelsene har å si for resultatet.

– Partimedlemmer er motivert til innsats for partiet, og om prediksjonene er riktige kan det gi dem et analyseverktøy. Samtidig er de kanskje farget? Premiering kan på sin side gi andre motivasjoner. Deltakerne har ingenting å tape, men alt å vinne. Dette vil kanskje føre til at de gambler, sier Arnesen.

Han sier han ikke vet hvordan eksperimentet vil slå ut når det ikke blir brukt penger som i USA.

Ikke slutten for meningsmålinger


Stipendiat Sveinung Arnesen. (Foto: Walter Wehus)

– Denne metoden har vist seg å være mer pålitelig enn meningsmålinger i USA. Nå skal vi undersøke om det også gjelder for norske forhold, sier Arnesen.

Arnesen tror likevel at selv om metoden hans skal vise seg å være mer treffsikker, vil det ikke bli slutt på meningsmålinger.

– Tradisjonelle meningsmålinger kan komme nærmere inn på hvorfor folk stemmer som de gjør, og man kan dele stemmegiverne inn i grupper. Meningsmålinger er nyttig, men vi trenger noe som supplerer dem, mener han.

Lenke:

Sveinung Arnesens blogg på Vox Publica

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord