Kan varsle værfenomen lenger frem i tid

Å melde været for mer enn en uke frem i tid, er en usikker business. Men stipendiat Tarjei Breiteig har oppdaget at det går an. I hvert fall kanskje.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Faktorer som endringer i stratosfæren, og havtemperaturen utenfor Florida, kan ha betydning for hvordan vinterværet i Norge og Nord-Europa blir.

Disse faktorene har Tarjei Breiteig skrevet om i sin doktoravhandling ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Mye regn i Bergen

Han har altså studert prosesser i stratosfæren, samt temperaturen i havet, og sett på hvordan de har påvirket været. Værdataene har han blant annet hentet fra et senter i USA, som har puttet spredte værobservasjoner inn i datamodeller.

- I perioden mellom 1988 og 1993 regnet det omtrent 20 prosent mer enn normalt her i Bergen. I samme periode var det om lag en halv grad varmere enn normalt i havet utenfor Florida.

- Havtemperaturen i dette området har tilsynelatende en viss betydning for hvilket vær vi får på den nordlige halvkule.

- Derfor kan høyere eller lavere temperaturen i havet i dette området fortelle oss at det blir mer nedbør i for eksempel Bergen om vinteren, forteller Breiteig.

Stratosfæren

I tillegg til havtemperaturen har det som skjer i stratosfæren, om lag 10-50 kilometer opp i luften, også betydning for været. Breiteig har studert været på vinteren, siden det er enklest. Om vinteren ser en de klareste forskjellene i været.

Breiteig har forsket på værfenomen i sin doktorgrad.

- Enkelte vintre har det foregått prosesser i stratosfæren som har gitt kaldt og tørt vintervær. Disse prosessene kan gjerne vise seg noen uker før været kommer, forklarer Breiteig.

Stipendiaten, som skal disputere om noen uker, gjør det klart at å varsle vær lenger frem i tid enn 7-8 dager, ikke kan gjøres med stor grad av sannsynlighet. Derfor er også meteorologene varsomme med å forsøke seg på meldinger som går lenger.

Traff bare delvis

I vinter skrev Breiteig en kronikk i Aftenposten der han gjorde rede for prosesser som foregikk i stratosfæren og at dette ga bud om en kald senvinter i Europa og Norge. Varselet slo bare delvis til.

- I vinter slo dette bare delvis til. Fenomenet gav snø i store deler av Europa, og førte til store problemer i infrastrukturen i England og Frankrike. Februartemperaturen i Norge ble lavere enn normal og Vestlandet fikk nedbør under normalen.

- Likevel uteble de helt sterke nedbørs- og temperaturutslagene over større områder. Uansett er det utrolig vanskelig å melde været, og mine funn kan kanskje bare brukes i begrenset grad.

- Men av og til kan endringer i stratosfæren og havtemperaturen utenfor Florida gi en pekepinn på om hva som vil komme av vær, sier Breiteig.

Etter å ha disputert for doktorgraden, skal han nå over i stilling som meteorolog i Agder Energi. Der skal han bruke sin ekspertise om vær til blant å hjelpe energiselskapet til hvordan været vil påvirke tilsiget i magasinene.

 

Powered by Labrador CMS