Så flott var solen i 2012

Solen nærmer seg sitt maksimum, og i 2012 var det mange vakre og imponerende solstormer. Her viser vi noen av fjorårets flotteste bilder av vår nærmeste stjerne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta:

De flotteste bildene av solen tas av kameraene på Nasa-satellitten Solar Dynamics Observatory (SDO).

Herfra får astronomene bilder i ti forskjellige bølgelengder av både synlig og ultrafiolett lys.

Solar & Heliospheric Observatory (SOHO), som er resultatet av et samarbeid mellom Nasa og ESA, leverer også flotte bilder, og de nyeste av Nasas geostasjonære værsatellitter i GOES-serien har med et spesielt kamera som tar bilder av solen i røntgenområdet.

[gallery:1]2013 blir et spennende år for solentusiaster: Astronomene forventer at solen vil være svært aktiv, noe som betyr at vi kan se fram til en rekke kraftige solstormer.

Solen har nemlig en syklus: Om lag hvert ellevte år er det mange flere solflekker og solstormer.

I 260 år har astronomene holdt et våkent øye med vår lokale stjerne, og denne syklusen har vært stort sett konstant i denne perioden.

Solstormer gir flott nordlys

Solstormene oppstår når energi fra solens skiftende magnetfelt frigis i voldsomme eksplosjoner i den øvre atmosfæren i stjernen.

Noen ganger er stormene så kraftige at store mengder plasma – glødende varm gass av elektriske ladet hydrogen og helium – overvinner tyngdekraften fra solen og river seg løs. Det kalles et koronamasseutbrudd.

Plasmaet beveger seg mer enn 2000 kilometer i sekundet, og noen ganger i retning jorden.

Vi er imidlertid beskyttet av jordens magnetfelt, så resultatet er som regel bare ekstra flott nordlys.

Satellitter holder øye med solen

En rekke satellitter er utstyrt med kameraer som er rettet direkte mot solen. På den måten kan forskerne følge med i aktiviteten på solen og gi to til tre dagers varsel før kraftige solstormer som kan gi problemer på jorden.

Et stort utbrudd kan nemlig forstyrre radiokommunikasjonen og signaler for GPS-systemet, og elektronikken i satellitter og romsonder er også i faresonen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS