Universets rekorder

Universet kan by på både glohete og grufrosne temperaturer, og ellevilt sterke vinder. Hvis du vil klatre på det høyeste fjellet vi kjenner, må du til Mars.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Illustrasjonen av Olympus Mons på Mars (øverst), i samme skala som hele rekken av vulkanøyer ved Hawaii (nederst) gir et inntrykk av denne kolossen, som måler 550 km i diameter. (Foto: (Illustrasjon: USGS))

Vi synes kanskje at vår hjemlige galdhøpigg er ganske så stor, men det høyeste fjellet vi kjenner til i universet troner 27 000 meter over Mars sin overflate.

Riktignok er ikke høyden til gigantvulkanen Olympus Mons målt fra noen havoverflate, slik som på jorda, men den er likevel enorm.

Faktisk dekker den et så stort areal at man ikke kan se hvor fjellet begynner, fordi planetens krumming skjuler det bak horisonten.

Den første som oppdaget fjellets størrelse, var den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli, som studerte planeten mellom 1877 og 1888. Han merket at fjelltoppen var synlig til tross for de mange støvstormene på planeten.

I 1971 ble romsonden Mariner 9 det første menneskeskapte objektet i bane rundt en annen planet. Sonden ankom Mars under en støvstorm og kunne først, som Schiaparelli, bare registrere planetens høyeste topper. 

Høyt og lavt på jorda

På jorda arbeider vi med noe lavere høyder. Hvis man måler fra havets overflate, er Mount Everest, med sine 8848 meter, jordas høyeste fjell.

Målt fra fast grunn, reiser gigantvulkanen Mauna Kea på Hawaii seg 10.203 meter fra bunnen av Stillehavet. Det rager 4000 meter over havets overflate.

Den kraftigste vinden

Stormen som raserte Danmark i desember 1999 kvestet 800 mennesker, krevde seks menneskeliv og førte til enorme ødeleggelser. Likevel var denne stormen ingenting mot vinden på gasskjempen Neptun.

Mens stormen i 1999 ble målt til å ha en vindstyrke på 51 meter i sekundet, som er 181 kilometer i timen, er vindpustene på Neptun målt til omkring 2500 kilometer i timen. Og her finner man også andre rekorder.

Ved skydekket er temperaturen nede i -218 grader celsius, og i planetens indre når temperaturen 7000 grader. De ekstreme temperaturforskjellene kan være grunnen til de sterke vindene.

Det kaldeste stedet i universet

Vitenskapen har nå endelig funnet det kaldeste stedet i universet. Det viser seg å befinne seg i Massachusetts i USA. Forskere fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) klarte i 2003 å kjøle en gass til den laveste temperaturen i universet.

Temperaturen er svimlende nær det absolutte nullpunktet, -273,15 grader. Gassen er så kald at atomene oppfører seg svært merkelig.

Den kaldeste temperaturen på jorden er -89 grader, som er målt i Antarktis.

Det kaldeste stedet i universet er Bumerangtåka, Boomerang Nebula, som med -272 grader er kaldere enn den opprinnelige bakgrunnsstrålingen fra selve Big Bang. Tåken ligger 5000 lysår fra jorden.

Dessuten blåser det alltid en kraftig vind der, så hvis du skulle forville deg dit noen gang, ville du kanskje føle at det var enda kaldere.

Grafikk fra reaksjonen i Relativistic Heavy Ion Collider, da forskere på Brookhaven National Laboratory i 2010 smadret sammen to stråler med gullioner ved nesten lyshastighet og dermed skapte den høyeste temperaturen skapt av mennesker. (Foto: (Illustrasjon: Brookhaven National Laboratory))

Det varmeste stedet i universet

Astronomer mener universet aldri har vært varmere enn i det første øyeblikket av Big Bang. Her var temperaturen en million million million million million grader.

Den høyeste menneskeskapte temperaturen ble nådd i fjor i Relativistic Heavy Ion Collider på Long Island i USA. Her nådde forskerne en temperatur på 4000 milliarder grader.

Det er mye varmere enn både solens sentrum og en atombombe – begge har bare ti millioner grader. Jordens indre er, med sine 5750 grader, faktisk varmere enn solens overflate.

Den høyeste målte temperaturen på jorden er 58 grader, målt en sommerdag i 1922 i Libya.

Krubera-hulen i Georgia er den dypeste kjente hulen på jorden, og den eneste som er over to kilometer dyp. I 2007 klarte man å trenge 2191 meter ned, med et 46 meter dypt dykk i sumpene bunnen av hulen.

Utforskning av huler hører til vitenskapens farligste disipliner. Forskerne kjemper mot gasser, plutselige fall, risiko for sammenstyrtning, dykkersyke og ugjennomtrengelig mørke.

___________________

 

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Powered by Labrador CMS