Saken er produsert og finansiert av Christian Michelsen Research - Les mer

Utvikler Melkeveiens speider

Norsk romfartsteknologi fraktes i disse dager fra Bergen til Toulouse i Frankrike. De mekaniske strukturene danner basisen for et oppdagelseseventyr i Melkeveien.
10.2 2010 05:00


1,5 millioner kilometer fra jorda skal satelitten Gaia sveve og samle bilder fra vår egen galakse. (Illustrasjon ESA)

1,5 millioner kilometer fra jorda skal satelitten Gaia sveve og samle bilder fra vår egen galakse.

– Gaia skal observere Melkeveien for å beregne 3D-posisjonen til over en milliard stjerner.

– Detaljnivået er av en slik art at man regner med også å finne alle planeter på størrelse med vår egen Jupiter innen 150 lysår fra jorden, sier prosjektleder Bjarte G. B. Solheim fra Prototech, ett selskap i forskningskonsernet Christian Michelsen Research (CMR).

Sist fredag gikk 1,5 tonn mekaniske strukturer og ”dummies” ut av lokalene til CMR i Bergen og over på en trailer med retning Toulose i Frankrike. Bergenserne har utviklet 37 av Gaias deler som nå skal brukes til uttesting på bakken.

Kontrakten med EADS Astrium har de fått til takket være godt samarbeid med Norsk Romsenter. Neste uke følger ingeniørene og forskerne fra Bergen etter delene. Da er det testing hos oppdragsgiver EADS Astrium.

Norsk romindustri


PLMD – Payload module dummy. 702 kg: En simuleringsenhet som skal representere den vitenskaplige nyttelasten til romsonden Gaia. Den er bl.a. representativ i vekt, treghetsmoment, effektive masser og 4 ulike egenfrekvenser. (Foto: Prototech)

Prototechs oppgave har vært å bygge simuleringskopier av ulike enheter som Gaia skal bestå av. Det inkluderer alt fra batteripakker til solpanel og annet elektronisk utstyr.

Ingeniører og mekanikere på Prototech har bygd ”enheter” med visse av de egenskaper som romskipets ulike enheter vil bestå av. Det betyr at slike ting som masse, resonansfrekvenser og tyngdepunkt er viktig.

Alt skal testes for ulike påvirkninger som risting, temperatur, akustikk. Og alt dette blir viktige indikatorer for de som nå planlegger byggingen av det ferdige romskipet.

– Prosjektet denne gang var mest en ingeniør- og mekanikkjobb, men innebakt i prosjektet er også en pakke med forskning der vi finner en ny måte å overflatebehandle deler på, sier Solheim.

Prototech lager simuleringsenhetene, eller det som kalles ”dummies” på engelsk. Disse testenhetene trenger ikke å se ut som en kopi av det som faktisk skal opp i rommet, men de må ha mange av de samme egenskapene.

De fleste av simuleringsenhetene er ifølge prosjektleder Solheim relativt enkle og skal testes for egenskaper som blant annet tyngdepunkt og egenfrekvens.

– Men tre enheter er mye større og kompliserte. Spesielt en: modulen hvor teleskopet er integrert, forteller Solheim.

Denne veier 700 kilo, er tre meter i diameter og langt mer kompleks. For eksempel skal enheten duplisere fire egenfrekvenser til originalen i tillegg til en rekke andre egenskaper. Utfordringen ligger i å ikke endre oppnådde egenskaper når man legger til nye.

Puste ut


Prototech-forskerne Vincent Martinez, Robert Schistad og Bjarte G.B. Solheim er med på å lete frem og kartlegge nye jordkloder gjennom at de bla har laget denne PLMD. (Foto: Prototech)

Sammen med teamet fulgte Solheim innlasting og opplasting av strukturene på traileren. Det er nemlig ikke bare, bare å flytte 1,5 tonn ut av verkstedet og over på truck.

Dernest skal kassen opp en glatt snødekt bakke før vinsj skal sette kassen på høykant og trucken igjen skal laste den over på trailer. De ”nervøse byggerne” puster lettet ut da selve flytteprosessen til trailer er over.

Det tok to timer, høy hjertefrekvens, millimetermåling og justering. Ett års arbeid er over. Nå gjenstår kun testing nede i Frankrike.

– Vi skal selv til Toulouse 15. februar for å vibrasjonsteste PLMD. Vibrasjonstestene simulerer belastningen den blir utsatt for under oppskytning.

– Etter vellykkede vibrasjonstester kommer PLMD til å integreres med resten av romsonden og gjennomgå ytterligere vibrasjonstester for å se at strukturene i samspill oppfører seg slik som ventet, forteller Solheim.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Gaia

I desember 2011 skal Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skyte ut Gaia.

Gaia er en europeisk satellitt som bygges av det franske konsortiet EADS Astrium.

Den ser ut som en overdimensjonert solhatt, men med hjelp av solsystemets mest imponerende digitale kamera, skal Gaia lage det største og mest presise tredimensjonale kartet av Melkeveien.

En milliard stjerner skal kartlegges.

Prototechs leveranse i Gaia

Prototech i forskningskonsernet Christian Michelsen Research leverer i disse dager romteknologi til Frankrike:

PLMD – Payload module dummy. 702 kg. Er en simuleringsenhet som skal representere den vitenskaplige nyttelasten til romsonden Gaia. Den er bl.a. representativ i vekt, treghetsmoment, effektive masser og 4 ulike egenfrekvenser.

PAAP – phased array antenna panel – vekt ca. 44 kg. Denne Simulerer en antenne på romsonden, er representativ i vekt og en egenfrekvens i tillegg til at den skal ha en form som gjør den akustisk representativ.