Astronaut James Irwin på Apollo 15-oppdraget i 1971. Takket være månesteinene som ble tatt med tilbake, kan vi kanskje finne ut hvordan månen ble dannet.

Ny teori om hvordan månen vår ble til

Var det én kjempekollisjon eller mange små som skapte månen?

10.1 2017 04:00

Månen har en helt spesiell plass i historien om både jordkloden og oss mennesker. Det er slett ikke sikkert at det hadde vært liv på jorden hvis vi ikke hadde hatt månen.

Månen trekker på havene og skaper tidevannet. Tidevannet kan ha kastet rundt på vann og kjemiske stoffer på jorden for flere milliarder år siden. Noen av disse kjemikaliene kan ha havnet på land, mens vannet fordampet rundt.

Ved et vanvittig sammentreff kan dette kanskje ha gitt opphav til de stoffene som må til for å danne forløperen til DNA. Du kan lese mer om denne teorien hos Scientific American.

Men hvordan oppsto månen? Dette spørsmålet har vært debattert fram og tilbake i mange år.

En kjempekrasj?

Månesteinene som ble hentet hjem til jorden etter Apollo-oppdragene viste nemlig at steinene på månen og jorden har noen veldig spesielle likheter. De er kanskje dannet av det samme materialet.

Dette ga støtte til teorien om at månen ble dannet etter en kjempekollisjon mellom den tidlige jordkloden og en annen planet, kanskje på størrelse med Mars. Denne lille planeten har blitt kalt Theia, og dette er den vanligste og bredest aksepterte forklaringen på månens tilblivelse.

Ifølge teorien var kollisjonen så voldsom at det slynget ut massevis av stein og støv fra jorden.

Dette skaper en glovarm skive med materie rundt jorden, som etter hvert klumper seg sammen og danner månen. Grovt fortalt.

For ordens skyld: denne kollisjonen skal ha skjedd for rundt 4,5 milliarder år siden, like etter at selve jorden ble dannet.

Her kan du lese mer om denne teorien.

Videoen under viser en simulering av hvordan kollisjonen kan ha sett ut:

Mindre krasj

Men det er noen problemer med denne teorien, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Geoscience.

I flere forskjellige simuleringer av denne kjempekrasjen ender månen opp med å bestå av omtrent 70 prosent Theia, og 30 prosent jorden. Dette passer dårlig med månesteinene, som viser at jorden og månen er ganske like.

Hvis kollisjonen skjedde på denne måten kan det bety at Theia og jorden var ganske likt oppbygd, noe som er et usannsynlig sammentreff. Et annet alternativ er at kollisjonen var så kraftig at den slengte ut mer av jorden enn simuleringene viser, noe som også er usannsynlig, mener forskerne.

Forskergruppen prøver seg på en annen forklaring. De har sett på eldre teori som går på at månen ble skapt over mye lengre tid, og med mindre dramatikk.

Istedenfor en gigantisk kollisjon kan det ha skjedd mange, mindre kollisjoner over lang tid.

Forskerne har laget datamodeller som tester ut denne teorien.


Månens baksiden, sett av astronautene på Apollo 16. Vi ser aldri denne siden fra jorden, siden månen alltid peker den samme veien mot jorden. Det er denne siden som feilaktig kalles “the dark side of the moon”. (Foto: NASA)

20 treff

Da solsystemet var ungt, var det mye mer kaotisk enn det er i dag. Det var asteroider og kometer som fløy rundt i mer uforutsigbare baner enn det som finnes nå.

Dermed mener forskerne at det kanskje er mer sannsynlig med en serie kollisjoner, enn den ene store.

Når mindre asteroider kolliderer med jorden, fører det til en annen dynamikk i kollisjonene, sammenlignet med den ene gigantiske som kan ha skjedd med Theia.

Da viser simuleringene nemlig at det kan ha dannet seg en liten minimåne etter en slik kollisjon. Når det skjedde en ny kollisjon, vil det skape nok en liten måne, som igjen vil kollidere og smelte sammen med månen som allerede er der.

20 sånne kollisjoner skal være nok til å skape månen som vi ser i dag.

Dette er foreløpig bare en teori, og forskerne foreslår at det bør letes etter spor av denne formasjonsteorien på månen. Månen vil kanskje vise forskjellige «lag» hvis den har blitt dannet i stadier, over mange millioner år.

Nå får vi se hvordan teoriene vil utvikle seg i framtiden.

Referanse:

Rufu: A multiple-impact origin for the Moon. NAture Geoscience, januar 2016. DOI: 10.1038/ngeo2866. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Støv fra skredet blåste ut i lysende jetstrøm, viser bilder fra romsonden Rosetta.

Spørsmålet er grunnleggende for vår forståelse av verdensrommet, og forskere jakter stadig på svaret.