Jorda og månen, knipset av romfartøyet Gallileo i 1992. (Foto: NASA)

Kjempekrasj ga oss månen

Den vitenskapelige debatten om månens tilblivelse ruller videre. Nå mener forskere de har funnet tegn på at den ble dannet av et vanvittig krasj –  ikke bare et lite et.

Det er heldigvis lenge siden vitenskapen skrotet hypotesen om at månen er en ost.

Men å komme fram til noen enighet om hvordan den faktisk ble til, er jammen ikke så lett. Den ledende hypotesen siden 1970-tallet er at det hele skyldes en eller annen form for krasj.

Observasjoner og beregninger peker nemlig mot at månen kan forklares ved at den unge proto-jorda i sin tid sneide borti en ukjent planet i Mars-størrelse. Resultatet var en sky med pulverisert planetskrot som etter hvert samlet seg og ble til månen.

Simuleringer av et slikt krasj viser at det meste av materialet i skyen kom fra den fremmede planeten. Dermed burde altså månen være lagd av et annet materiale enn jorda.

Men det er den ikke.

Alt for lik

I 2001 gjorde forskere en analyse av stoffene i steiner fra månen og jorda, og fant ut at de var like. Steinene hadde akkurat like mye av tre ulike stabile oksygenisotoper – spesielle varianter av oksygenatomet.

Stoffer som opprinnelig kom fra en fremmed planet, ville hatt en annen sammensetning av slike oksygenisotoper.

Og i 2016 kom enda en studie som bekreftet likhetene.

Så hva nå?

Jo, nå prøver forskerne å finne forklaringer som innebærer at månen for det meste ble lagd av skrot fra jorda.

Og en slik forklaring kom altså i siste utgave av Nature.

Gigakrasj

Det er forskerne Kun Wang og Stein B. Jacobsen som står bak artikkelen. De henger seg på en hypotese om at krasjet den gangen var voldsomt. Så kraftig at den fremmede planeten og store deler av jorda fordampet, og dannet en atmosfære 500 ganger større enn den vi har i dag.

Etter hvert som den kjølnet, kondenserte den til månen og den nye jorda.

Hvis dette virkelig skjedde, vil det være noen små forskjeller mellom stoffet som dannet månen og de vi har på jorda, mener Wang og Jacobsen.

Man ville forvente å finne litt mer av tynge natriumisotoper i steiner fra månen, sammenlignet med dem på jorda.

Og det gjør vi faktisk, ifølge artikkelen i Nature.

Det støtter dermed hypotesen om at et skikkelig dunderkrasj – ikke noen lett sneiing – skapte månen den gangen i tidenes morgen, konkluderer forskerne.

Men kjenner vi vitenskapen rett, er siste ord langt fra sagt i denne saken.

Referanse:

Kun Wang & Stein B. Jacobsen, Potassium isotopic evidence for a high-energy giant impact origin of the Moon, Nature, september 2016.

 

Powered by Labrador CMS