Månesonden Chandrayaan-1 står nå klar på oppskytingsrampen i Sriharikota i Sør-India.

Oppskytingen er lagt til onsdag 22. oktober 2008. Dette er Indias første romsonde til månen.

Chandrayaan-1 skal blant annet samle inn data for et tredimensjonalt kart over månens overflate.

I tillegg skal romsonden studere hvilke mineraler som finnes på og like under overflaten. Det gjøres ved å analysere sollyset som reflekteres av månen.

Kontrollenhet

Et av instrumentene som skal analysere det nær infrarøde lyset som reflekteres er Spectrometer Infrared-2 (SIR-2).

Kontrollenheten som styrer SIR-2 er designet og bygget av ingeniører og forskere ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

Yngve Skogseide var Masterstudent på prosjektet. Han skrev programvaren til kontrollenheten.

- Det er veldig interessant og litt uvirkelig at instrumentet som vi har jobbet med nå skal til månen, sier Skogseide.

- Vi er alle veldig spente og håper at alt skal gå bra.

Programvare for månen

Å lage programvare for månen ga helt spesielle utfordringer.

- Når vi skriver programvare for instrumenter som skal opp i rommet, har vi et marginalt system og lite maskinvare å jobbe med, sier Skogseide.

Dermed er ikke så lett å gjøre ting slik det er med programvare for en vanlig datamaskin.

De største utfordringene var likevel knyttet til å jobbe frem en funksjonalitet som alle deltakerne i prosjektet ble fornøyd med.

Når instrumentet slås på

Et par uker etter oppskytingen skal instrumentene ombord på Chandrayaan-1 slås på. Da vil muligens Skogseide og flere av de norske forskerne være tilstede i India.

- Det er vi som har mest inngående kunnskap om kontrollenheten, sier Skogseide. - Går noe galt med instrumentet, bør vi være der.

Skogseide jobber for tiden som doktorgradsstipendiat på et annet romprosjekt. En liknende kontrollenhet som ble brukt på SIR-2, skal styre et røntgenkamera som skal monteres på den internasjonale romstasjonen i 2012.

Det spesielle kameraet skal ta bilder av de sjeldne typene lyn som finnes i den øvre delen av atmosfæren, samt gammaglimtene som skjer der.

Europas planer for månen

- Månen har bare blitt mer og mer aktuell de siste årene, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Mange romnasjoner har månesonder under utvikling eller i bane rundt jordas følgesvenn.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs planer for utforskning av månen er foreløpig uavklart. Men det blir et av temaene på ESAs ministermøte i slutten av november.

- I påvente av de felleseuropeiske planene, er det gledelig at norske forskere har fått en interessant rolle på et måneprosjekt som Chandrayaan-1, avslutter Wahl.

Lenke:

Chandrayaan