Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer

Norsk teknologi klar for månen

Indias første månesonde er nå klar for oppskyting. Norske forskere har jobbet med et av instrumentene og venter nå spent på målingene.
18.10 2008 05:00


Månen er igjen i ferd med å bli et populært forskningsobjekt. (Foto: JPL)

Månesonden Chandrayaan-1 står nå klar på oppskytingsrampen i Sriharikota i Sør-India.

Oppskytingen er lagt til onsdag 22. oktober 2008. Dette er Indias første romsonde til månen.

Chandrayaan-1 skal blant annet samle inn data for et tredimensjonalt kart over månens overflate.

I tillegg skal romsonden studere hvilke mineraler som finnes på og like under overflaten. Det gjøres ved å analysere sollyset som reflekteres av månen.

Kontrollenhet

Et av instrumentene som skal analysere det nær infrarøde lyset som reflekteres er Spectrometer Infrared-2 (SIR-2).


Den norske kontrollenheten som skal bli med Chandrayaan-1 til månen. (Foto: UiB)

Kontrollenheten som styrer SIR-2 er designet og bygget av ingeniører og forskere ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

Yngve Skogseide var Masterstudent på prosjektet. Han skrev programvaren til kontrollenheten.

- Det er veldig interessant og litt uvirkelig at instrumentet som vi har jobbet med nå skal til månen, sier Skogseide.

- Vi er alle veldig spente og håper at alt skal gå bra.

Programvare for månen

Å lage programvare for månen ga helt spesielle utfordringer.

- Når vi skriver programvare for instrumenter som skal opp i rommet, har vi et marginalt system og lite maskinvare å jobbe med, sier Skogseide.

Dermed er ikke så lett å gjøre ting slik det er med programvare for en vanlig datamaskin.

De største utfordringene var likevel knyttet til å jobbe frem en funksjonalitet som alle deltakerne i prosjektet ble fornøyd med.

Når instrumentet slås på

Et par uker etter oppskytingen skal instrumentene ombord på Chandrayaan-1 slås på. Da vil muligens Skogseide og flere av de norske forskerne være tilstede i India.

- Det er vi som har mest inngående kunnskap om kontrollenheten, sier Skogseide. - Går noe galt med instrumentet, bør vi være der.

Skogseide jobber for tiden som doktorgradsstipendiat på et annet romprosjekt. En liknende kontrollenhet som ble brukt på SIR-2, skal styre et røntgenkamera som skal monteres på den internasjonale romstasjonen i 2012.

Det spesielle kameraet skal ta bilder av de sjeldne typene lyn som finnes i den øvre delen av atmosfæren, samt gammaglimtene som skjer der.

Europas planer for månen

- Månen har bare blitt mer og mer aktuell de siste årene, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Mange romnasjoner har månesonder under utvikling eller i bane rundt jordas følgesvenn.

Den europeiske romorganisasjonen ESAs planer for utforskning av månen er foreløpig uavklart. Men det blir et av temaene på ESAs ministermøte i slutten av november.

- I påvente av de felleseuropeiske planene, er det gledelig at norske forskere har fått en interessant rolle på et måneprosjekt som Chandrayaan-1, avslutter Wahl.

Lenke:

Chandrayaan

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord