Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Viking 2 tok dette bildet da den landet på den røde marsoverflaten 3.september 1976, over 740 mil unna sin tvillingrobot, Viking 1, som hadde landet 20.juli samme år. (Foto: NASA)"
Fagmiljøet stusset også litt den gangen, da verken Viking 1 eller Viking 2 som landet på Mars sommeren og høsten 1976, fant det minste tegn til organiske sammensetninger.
Mange hadde håpet at robotene skulle klare å finne noen av de komplekse, karbonholdige molekylene som er sentrale i det vi kjenner som levende liv.
Nå lurer forskerne på om metoden de brukte for å analysere marsjorda i seg selv kan ha eliminert et slikt materiale, i følge en artikkel i magasinet New Scientist.
Forskere ved NASAs Johnson Space Center lanserte nylig testresultater som taler for dette, ved en måne- og planetforskningskonferanse i Houston i Texas.
Avanserte metoder
- At man i 1976 ikke fant organisk materiale, bidro etter min mening til at det ikke ble noen flere amerikanske landingsekspedisjoner til Mars på 20 år etter det, sier Jeff Moore ved NASAs Ames Research Center i California til magasinet.
Viking 1 og 2 fra 1976-ferdene, og Phoenix som landet på Mars så sent som i fjor, brukte omtrent den samme analysemetoden.
De varmet opp prøvene de tok av marsjordsmonnet, slik at det fordampet, og deretter analyserte de denne gassen.
forskning.no skrev i fjor om ovnene til Phoenix, som hetet opp prøvene den tok til over tusen grader celcius for å finne spor etter organisk materiale.
"Vi kan se sanddyner og store steiner på dette bildet, som ble tatt av Viking 1, tre dager etter landingen 20.juli 1976. Horisonten er omtrent 3 kilometer unna kameraet. (Foto: NASA)"
Det Phoenix imidlertid også snublet over, var en type kjemikaler som kalles perklorater. Det kan være svaret på hvorfor romfartøyene ikke fant spor etter organisk materiale, i følge NASA-forskerne.
Ved høye temperaturer frigir disse nemlig store mengder oksygen, som får det meste av brennbart materiale som er så uheldig å befinne seg i umiddelbar nærhet til å ta fyr.
I dette tilfellet kan det ha vært viktige svar om livstegn på Mars.
Vil forbedre letingen etter liv
Kan hende har det aldri vært liv på Mars. Det burde imidlertid ha vært noen organiske molekyler – for eksempel rester etter kometer og asteroider som har truffet den røde planeten i tidens løp, mener forskerne.
Nå ønsker man å finne en brannsikker metode å lete etter skjult liv med, og en av de mulige løsningene kan, i følge New Scientist, være et nytt instrument som heter Urey.
European Space Agency skal etter planen lanserer denne nyvinningen i 2016.
Hvis forskerne på NASAs Johnson Space Center har rett med teorien om hvordan organisk materiale kunne forsvinne foran snutene på Viking 1 og 2 i 1976, kan Urey være en stor forbedring.
Annonse
Instrumentet har evnen til å varme opp prøvene i vann, slik at eventuelle tegn på liv ikke går opp i flammer.
"På dette bildet, kan man se området der Viking 1 landet. Fartøyets støvete fot kan skimtes nede til høyre i bildekanten. (Foto: NASA)"
- Bedre sjanser etter dette
- Jeg husker godt Viking 1 og 2 i 1976. De hadde begge null utslag på organisk materiale, og brukte begge den samme metoden, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk romsenter, til forskning.no.
- Hvis man hadde fått klare indikasjoner på liv allerede i 1976, ville nok marshistorien ha sett annerledes ut, men det er vanskelig å si hvordan, sier han.
Han synes den nye teorien er interessant, og mener den kan bety et lite framsteg mot å kunne finne eventuelle livstegn på Mars.
- Det er en ny og interessant løsning på problemet fordi Phoenix påviste perklorater. Det er ikke avgjort om dette er svaret enda, men det er vel verdt å se nærmere på.
- Det kan forbedre mulighetene til å finne liv på Mars, sier Tandberg til forskning.no.
