Huygens på rett kurs

Den europeiske romsonden Huygens er på rett kurs mot Saturns største måne Titan. Den 14. januar skal sonden inn i det ukjente.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Huygens ble separert fra moderskipet Cassini første juledag, og er nå på kontrollert kollisjonskurs med Titan.

Om noen dager går sonden inn i månens atmosfære, og lander forhåpenltigvis på den ukjente overflaten.

Huygens er 2,7 meter bred og veier 319 kilo. Om alt går etter planen blir dette den første sonden som lander i det ytre solsystemet.

Forskerne tror kjemien på Titan ligner kjemien på jorda før livet oppstod.

Drømt om å utforske

- Nå er alt vårt håp og alle våre forventninger fokusert på å få de første dataene fra en ny verden som vi har drømt om å utforske i flere tiår, sier David Southwood, direktør for ESAs vitenskapsprogrammer.

Huygens går inn i Titans atmosfære klokka 11:15 norsk tid, fredag 14. januar. De første signalene fra sonden kan komme rundt 11:30 norsk tid.

Vi vet veldig lite om overflaten på Titan, fordi den konstant er skjult av det tykke skylaget i atmosfæren. Derfor vet vi heller ikke om Huygens kommer til å lande med et brak eller med et plask.

Forhåndsprogrammert

Radiosignalene bruker om lag halvannen time fra Titan til jorda, så romsonden kan ikke styres i sanntid. Alle deler av ferden er forhåndsprogrammert etter klokka, som begynte å tikke i det øyeblikk Huygens ble sluppet fri fra moderskipet Cassini.

"Hva kommer Huygens til å finne når den går inn i Titans atmosfære? (Illustrasjon: ESA)"

Romsonden er nå i dvaletilstand, og programmert til å våkne fire timer før den treffer Titans atmosfære. Tre fallskjermer skal bremse nedstigningen, som er beregnet til å vare to og en halv time.

På veien ned skal sonden gjøre en rekke målinger i atmosfæren. Den skal fortelle oss om hva Titans atmosfære er satt sammen av, om temperatur, trykk, vind, aerosoler og struktur. Sondens kamera skal sende mer enn 1 000 bilder ned til jorda.

Kjemien

Huygens har også med seg en rekke instrumenter som er designet for å studere Titans overflate.

Kjemien på Titan skal minne om jorda for rundt 4,5 milliarder år siden, før livet oppstod. Forskerne håper derfor å lære mer om de kjemiske prosessene som la forholdene til rette for liv på vår egen planet.

De har ikke noen forhåpninger om å finne liv på Titan, for månen er en gigantisk fryseboks med temperaturer ned til minus 179 grader celsius.

Arrangement på Norsk romsenter

I forbindelse med at Huygens ankommer Titan, inviterer Norsk Romsenter og Norsk Astronautisk Forening til et åpent arrangement i Oslo.

De kaller det “Huygens-kveld”, og arrangementet skal blant annet omfatte tre foredrag om de ulike delene av utforskningen av Saturn og Titan.

Cassini-Huygens er et samarbeidsprosjekt mellom den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Huygens er ESAs prosjekt, mens Cassini tilhører NASA.

Cassini fortsetter

Oppskytingen fant sted for over syv år siden, den 15. oktober 1997, og Cassini-Huygens fant sin bane rundt Saturn 1. juli i år. Avstanden fra Jorda til Saturn er 1,25 milliarder kilometer.

Huygens har et kortlivet batteri, så vi kommer ikke til å høre mer fra romsonden etter 14. januar. Den er konstruert som en atmosfæresonde, ikke et landingsfartøy. Hvis den likevel overlever landingen, er den i stand til å overføre tilleggsinformasjon i inntil to timer før forbindelsen med Cassini blir brutt.

Moderskipet Cassini skal fortsette sin ferd rundt i saturnsystemet i minst tre og et halvt år til.

Lenker:

ESA: Huygens begins its final journey into the unknown
NASA: Cassini mission status report
Norsk romsenter: Huygens’ siste etappe
Norsk romsenter: Huygens-kveld på Norsk Romsenter

Powered by Labrador CMS