Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer

Gjør klar for spektakulær Mars-landing

6. august 2012 skal roveren Curiosity lande med svevekran på vår røde naboplanet - uten hjelp hjemmefra. Ombord er instrumenter testet på Svalbard.
30.7 2012 05:00

NASAs nye Mars-rover, Curiosity (Mars Science Laboratory), har vært på vei til vår røde naboplanet siden 26. november 2011, da roveren ble skutt opp.

Klokken 07.31 norsk tid 6. august 2012 går Curiosity inn i Mars’ atmosfære. Det skjer som en flammende ildkule beskyttet av et 4,5 meter stort varmeskjold.

Den tynne atmosfæren, kombinert med den relativt høye tyngdekraften (cirka halvparten av jordas tyngdekraft) gjør det spesielt utfordrende å lande tunge nyttelaster på vår røde naboplanet.

Atmosfæren er tykk nok til at fallskjerm vil bremse nedstigningen, men luftmotstanden er ikke sterk nok til at det holder med fallskjerm alene.

Derfor må den nesten ett tonn tunge roveren landsettes på en helt spesiell måte. Og på grunn av forsinkelsen i kommunikasjon mellom jorda og Mars, må Curiosity lande uten hjelp hjemmefra.


Curiosity skal blant annet lete etter geologiske spor av vannet som en gang fantes på Mars.

Fires ned fra svevende plattform

Etter å ha kommet ned til cirka 10 000 meters høyde over bakken vil Curiosity skyte ut en fallskjerm.

Den er 50 meter lang, 16,5 meter i diameter og spesiallaget for å tåle den ekstreme påkjenningen det er å bremse ett tonn som faller i 2 ganger lydens hastighet.

Rundt 1,8 kilometer over bakken vil det ytre skallet på romfartøyet falle bort og avdekke en plattform med 8 rakettmotorer og roveren hengende under. Rakettmotorene vil bremse fallet helt slik at roveren kan senkes til bakken ved hjelp av kabler, mens plattformen svever over.

Når roveren står trygt på overflaten, vil den kutte kablene til plattformen. Deretter vil plattformen fly bort fra roveren og krasje flere kilometer unna. Så er alt klart for å utforske et nytt område av vår røde naboplanet.

Animasjon av Curiosity’s svevekran og landing finner du her.

Følg landingen på nettet

- Curiositys landing er både spektakulær og banebrytende teknologisk sett, romforskere og romingeniører over hele verden vil følge spent med på landingen, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Kamera og instrumenter ombord vil filme landingen, men på grunn av avstanden til Mars vil signalene være forsinket med cirka 13 minutter. Derfor vil landingen for lengst være over når bildene og dataene kommer frem til NASAs kontrollrom.

Følg landingen på NASAs nettsider her.

Hvor ble det av vannet?

Men landingen er bare begynnelsen. Når Curiosity endelig står trygt på bakken, begynner arbeidet med å undersøke landingsstedet, Gale-krateret, som ligger på Mars’ nordlige halvkule.

Gale-krateret ble valgt ut for undersøkelse fordi det er flatt nok til å lande på, og er omgitt av bratte sider der ulike geologiske lag ligger fremme i dagen.

Curiosity skal undersøke disse og andre geologiske formasjoner for å få vite mer om hvordan vår røde naboplanet utviklet seg og hva som skjedde med vannet som en gang fantes i store mengder på overflaten.

Testet på Svalbard

- Roveren har mange og gode instrumenter som det knytter seg stor forventning til, sier Wahl.

Blant annet har den kamera i menneskelig øyenhøyde, røntgenapparat, kjemisensor til å undersøke sammensetningen av overflaten med, gassanalysator, instrument til å undersøke ulike former for stråling, samt meteorologisk utstyr til å måle været på overflaten av vår røde naboplanet.

I motsetning til de andre roverne og romsondene som har landet på vår røde naboplanet har ikke Curiosity solceller. I stedet har roveren en radioaktiv kraftkilde og er dermed ikke er like avhengig av sollys som tidligere fartøy.

- Så får vi inderlig håpe at landingen går bra, sier Wahl spent.

Både røntgenapparatet og kjemisensoren til Curiosity ble testet på Svalbard under AMASE-ekspedisjonene som holdes hvert år i august.

AMASE prøver ut instrumenter og metoder som skal til Mars for ulike romorganisasjoner. Ekspedisjonene ledes av Hans Amundsen og støttes av Norsk Romsenter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse