Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer
Valpene fotografert sammen i Lørenskog 13 april i år.

Nye bilder av ulvevalper i Østmarka

Etter at foreldrene til disse ulvevalpene døde for noen måneder siden, har det vært usikkert hvordan det ville gå med dem. Nye viltkamerabilder viser at de ser friske og pigge ut. 

30.4 2016 04:00

Det var opprinnelig tre valper i kullet som ble gående alene i Østmarka-reviret utenfor Oslo etter at moren, som var ledertispa i reviret, ble skutt i nødverge . Faren, som var lederhannen i reviret, ble avlivet av dyrevelferdshensyn på grunn av skabb

Valpene var unge da foreldrene ble borte, og det var derfor usikkert om de ville klare seg.

Siden er det kjent at en av valpene, en hann, har forlatt reviret og er registrert sammen med tanta i den såkalte Mossereviret. 

– Nye viltkamerabilder viser at de to andre valpene, en hann og ei tispe fortsatt holder til i Østmarka. Begge valpene har en rekke ganger passert et par viltkameraer tilhørende Norsk institutt for naturforskning (NINA) i området. Fra bildene kan det se ut som at de holder sammen og er i fin form, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

DNA-analyser bekrefter

Gjennom vinteren er alle tre valper i kullet registrert gjennom DNA-analyser av innsamlede skit- og hårprøver en rekke ganger. Hannulven som forlot reviret til fordel for Moss, ble sist registrert i Østmarka 29. januar i år. De andre ulvene ble registrert siste gang ved hjelp av et viltkamera 13. april.

– Begge valpene som lever i Østmarka-reviret, runder ett år i disse tider, og det er vanlig at unge ulver forlater fødereviret på dette stadiet. Omstendighetene i Østmarka er imidlertid uvanlige siden begge foreldrene er borte. Derfor er det usikkert hvorvidt begge vil vandre ut eller om en eller begge blir værende i reviret, forklarer Flagstad.


De to ulvevalpene i Østmarka passerte et viltkamera i området med kort tids mellomrom 27. februar i år. (Fotomontasje: viltkamera.nina.no)

Sterk innavl

Valpene er som kjent avkom etter en paring mellom far og datter, og i Skandinavia er det i forbindelse med innavl påvist lavere valpeoverlevelse, sterilitet hos enkelte hanner og i sjeldne tilfeller problemer med skjelettet, tenner og indre organer.

– Selv om valpene ser ut til å være i god form, er det derfor fortsatt for tidlig å trekke noen konklusjon om de er friske, sier Flagstad.

Tester ut viltkameraer

Ulvene i Østmarka blir stadig fotografert i området av viltkameraer. Forskerne ved NINA tester blant annet ut om viltkameraer kan brukes til å overvåke gaupe rundt omkring i lande. De har i løpet av året 400 viltkamera i seks områder, fra Troms i nord til Østfold i sør. Kameraene er satt ut av lokale folk organisert av Norges Jeger- og fiskerforbund, og andre friluftsinteresserte.

– Metoden med viltkameraene lar oss evaluere den pågående overvåkingen av gaupe og inngår i langtidsstudier av overlevelse og reproduksjon hos gaupe, forklarer John Odden, seniorforsker ved NINA.

Gir innblikk i dyrelivet

I tillegg til studier av gauper gir kameraene også innblikk i større deler av pattedyrsamfunnet i områdene.

– Det er stort behov for kunnskap om bestandsutvikling hos mindre rovviltarter, rådyr og hare. En langtidsovervåking i utvalgte områder med viltkameraer kan for eksempel hjelpe oss å overvåke effekter av klimaendringer og menneskelig forstyrrelse på strukturen i pattedyrsamfunnet, sier Odden.

Med jevne mellomrom løper det også ulv foran viltkameraene. Siden Østmarka-ulvene etablerte seg i 2013 har de blitt observert 147 ganger på 13 ulike viltkamera fra Oslo, Lørenskog og Rælingen i nord til Enebakk i sør.

Du kan finne mer informasjon om ulvene i Rovbase og kan se flere bilder av ulvene og andre arter på viltkamera.nina.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord