– Det er en klar sammenheng mellom høyt oksygenopptak og gode resultater i sprintløypa, sier førsteamanuensis Boye Welde ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

I de nye studiene som er gjort, har forskerne gjennomført tester på 15 topptrente ungdommer mellom 17 og 19 år.

Den ene halvparten av dem kjørte vanlig treningsopplegg med økt treningsbelastning på 8 prosent i løpet av 8 uker, mens den andre halvparten gjennomførte samme økning i treningsbelastning, bare med større vekt på høyintensitetstrening i slakt terreng.

Høyintensitetstreninga besto av utholdenhetstrening med lange drag i lett terreng, noe som førte til mye tid i høy fart. Det var ikke superintensive kortintervaller eller tradisjonelle motbakkdrag.

– Vi tror det var viktig for våre funn at utøverne på den ene gruppa trente med stor fart på en del av treningene sine. I tillegg til at intensiteten blir høy og belastningen øker på respirasjons- og kretsløpssystemet, så medfører det lettere terrenget i vår studie at utøverne får trent ulike teknikker i stor fart.

– Dette er til forskjell fra klassiske motbakkedrag der man først og fremst er ute etter å belaste respirasjons- og kretsløpssystemet, men er mindre opptatt av ulike teknikker og fart. Et budskap kan være at det ser ut til å være gunstig å trene fort, sier Welde.

Forskjell på 13 sekunder

Før og i etterkant av de 8 ukene ble det gjennomført tre tester:

• En på rulleski over en strekning på 1,5 km.
• En løpstest hvor de målte maksimalt oksygenopptak.
• En løpstest hvor de målte oksygenopptak ved anaerob terskel.

Resultatene var oppsiktsvekkende:

– Alle på høyintesitetsgruppa forbedret sprintresultatene sine, mens samtlige på den andre gruppa fikk uendrede eller lavere resultater enn de hadde før treningsperioden på 8 uker.

– I gjennomsnitt var det 13 sekunders forskjell på sluttiden i mål mellom deltagerne i de to gruppene, og det synes vi er oppsiktsvekkende mye til å være ei løype på bare 1,5 kilometer, sier Welde.

90 prosent lik trening

Hvorfor er det da så viktig med god utholdenhet for å være en god sprinter? Forskerne synes ikke det er så merkelig.

– Vi må huske på at de beste sprinterne gjennomfører flere heat i løpet av en dag, og at det derfor kanskje ikke er så rart at det kreves en viss utholdenhet for å hevde seg i toppen gjennom hele dagen, forteller Welde.

Hans kollega Øyvind Sandbakk påpeker at sprint er mellom/langdistanse.

– De beste sprinterne trener 90 prosent som tradisjonelle langrennsløpere med store mengder med lavintensiv trening og 2–3 intensive økter per uke. I tillegg gjennomfører de 1–2 hurtighetsøkter, ei spenstøkt og 1–2 styrkeøkter.

– Ellers velger sprinterne ofte litt lettere terreng og lettere rulleski i treninga enn langdistanseløpere, sier Sandbakk.

– Vil den nye forskningen føre til enda tidligere spesialisering enn det som er tilfellet per i dag?

– Vi håper jo at vår forskning skal være nyttig for fagmiljøet når de avgjør hvordan de skal legge opp treningen sin. I Norge har vi tradisjon for at sprinterne kjører den samme grunntreningen som langdistanseløperne.

– 90 prosent av treninga er lik, og vi har mange gode allround-løpere. Likevel ser vi nok en tendens til at løperne spesialiserer seg tidligere og tidligere, sier Welde og Sandbakk.

– Per i dag ser en ei antydning til spesialisering de siste juniorårene, og en fullstendig spesialisering i løpet av de to første seniorårene.

Bakgrunn:

Det er forskere fra Høgskolen i Nord Trøndelag, NTNU og det svenske Vintersportssentrum ved Mittuniversitetet som utført studien hvor de har sett på sammenhengen mellom god utholdenhet og gode sprintresultater.

Referanse:

Sandbakk, Welde, Holmberg: “Endurance training and sprint performance in elite junior cross-country skiers”, 14th Annual Congress of the ECSS, 2009, Oslo, Norway.