Saken er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Politistudenter prioriterer styrke

Til tross for at politiarbeid stiller små krav til fysisk styrke, prioriterer politistudenter styrketrening gjennom utdanningen.
8.4 2011 05:00


Ulik politistil i møte med publikum. (Illustrasjonsfoto: Pål Lagestad)

– Politistudenter av begge kjønn prioriterer styrketrening mer i slutten av politiutdanningen enn ved oppstart, mens utholdenhetstrening i mindre utstrekning prioriteres gjennom utdanningen.

Det sier forsker Pål Lagestad ved Politihøgskolen, som tar doktorgraden ved Norges idrettshøgskole.

– Dette til tross for at utholdenhet er den fysiske egenskapen som politistudentene opplever som mest betydningsfull i politiarbeidet, sier Lagestad.

Ta i et tak

Deltakerne i studien argumenterer for at økt fokus på styrketrening kan skyldes at styrke, målt gjennom øvelsen benkpress, er en viktig indikator på operativ ferdighet og det å være i stand til “å ta i et tak”.

– Prestasjonen i benkpress viser seg å ha betydning når det gjelder opplevelsen av egne forutsetninger for å ordne opp i konfliktsituasjoner hvor det kreves bruk av fysiske ferdigheter, forklarer Lagestad. 

– I tillegg erfarte politistudenter av begge kjønn at det var forholdsvis lett å oppnå prestasjonsøkning i benkpress, og at de foretrakk å trene styrketrening fremfor utholdenhetstrening, refererer Lagestad. 

– At benkpress er en eksamensøvelse ved Politihøgskolen kan medvirke til at studentene trener mer styrketrening enn de trolig ellers ville ha gjort.

Bruker snakketøyet

Politiarbeid handler i veldig liten grad om fysisk maktbruk, bruk av fysisk styrke eller fysiske ferdigheter generelt, og består av mye bilkjøring og stillesittende politiarbeid.

– Selv om fysiske ferdigheter ikke er sentralt i de fleste av politiets oppgaver, er imidlertid fysisk styrke og arrestasjonsteknikk avgjørende i enkelte situasjoner som krever fysisk maktbruk, understreker Lagestad.

Resultatene tyder på at ordenstjeneste primært handler om å prate med publikum.

– Kjønnsforskjellene kommer til uttrykk i politimenns og politikvinners fortellinger om egne og andre politifolks tilnærming til politiarbeid, hvor fysiske ferdigheter i særlig grad knyttes til menn, mens verbale ferdigheter knyttes til kvinner, sier Lagestad.

Tilbøyeligheten til å forestille seg kjønnene ulikt på disse to områdene, øker gjennom politiutdanningen.

– Dette kan ha sammenheng med at politistudenter observerer politifolk som i stor utstrekning handler i tråd med disse tradisjonelle oppfatningene, sier Lagestad.

Autoritær eller folkelig?


Pål Lagestad.

Studien identifiserer to ulike politistiler; den autoritære og den folkelige. Disse fremstår som motpoler i politiets tilnærming til publikum. Den folkelige politistilen var den flest politifolk trakk frem som særlig egnet i møte med publikum.

Den autoritære politistilen kjennetegnes ved en autoritær tilnærming til publikum, en tilbøyelighet til å “gå høyt ut”, til å investere lite tid i møte med publikum, til å vise mindre ydmykhet, respekt og høflighet, og i større grad la seg provosere.

Den folkelige politistilen kjennetegnes ved en forhandlende tilnærming, tilbøyelighet til å “gå lavt ut”, investere tid i møte med publikum, utvise ydmykhet, respekt og høflighet, og ikke la seg provosere.

– De fleste politifolkene benyttet trekk fra en folkelig politistil i sin tilnærming til publikum. Analysene indikerer imidlertid at politimenn er mer tilbøyelige til å benytte en autoritær politistil, og politikvinner mer tilbøyelige til å benytte en folkelig politistil i møte med publikum, sier Lagestad.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Disputerer 8. april

Pål Lagestad vil fredag 8. april 2011 forsvare sin avhandling ”Fysisk styrke eller bare prat. Om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for kultur og samfunn, Norges idrettshøgskole.

Prøveforelesningningen “Drøft dilemmaer i forhold til rollene som forsker og lærer ved Politihøgskolen ved feltarbeid i politiet” vil bli streamet live på www.nih.no 
 

 

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Stavanger

Kan vi si at Jan er et typisk forbryternavn fordi det er det vanligste navnet på dømte? Lever du lenger hvis du tar en lang utdanning? Hvis du ikke har snøring på statistikk, er det lett å tolke tall feil.

Universitetet i Bergen

Med hjelp av mikrobobler kan pasienter med uhelbredelig kreft i bukspyttkjertelen leve dobbelt så lenge.


UiT Norges arktiske universitet

Utbredelsen av havisen har variert helt i takt med raske klimaendringer gjennom de siste 90 000 årene.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Stavanger
Under tellekanten:

Skolestart, matpakker og hverdag trenger ikke bety matstress og dårlig samvittighet for alt du har spist i ferien, ifølge forsker Elisabeth Lind Mellbye.

Norges Geotekniske Institutt

Lydbølger vi ikke hører, skaper også vibrasjoner i tak, vegger og vinduer.

Norges forskningsråd

Mange unge havner allerede tidlig i 20-årsalderen utenfor utdanning og arbeidsliv.

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Europas største stikkveps forsvant for 100 år siden. Nå vender den tilbake.

Det at vi ikke rører nok på oss går ikke bare ut over helse og livskvalitet. Det koster også enormt mye penger.

Hvis du sliter med å sovne om kvelden, kan det være lurt å trene tidlig. Det er bare én av mange fordeler ved morgentrening, ifølge døgnrytmeforsker.