Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges idrettshøgskole

Politistudenter prioriterer styrke

Til tross for at politiarbeid stiller små krav til fysisk styrke, prioriterer politistudenter styrketrening gjennom utdanningen.
8.4 2011 05:00


Ulik politistil i møte med publikum. (Illustrasjonsfoto: Pål Lagestad)

– Politistudenter av begge kjønn prioriterer styrketrening mer i slutten av politiutdanningen enn ved oppstart, mens utholdenhetstrening i mindre utstrekning prioriteres gjennom utdanningen.

Det sier forsker Pål Lagestad ved Politihøgskolen, som tar doktorgraden ved Norges idrettshøgskole.

– Dette til tross for at utholdenhet er den fysiske egenskapen som politistudentene opplever som mest betydningsfull i politiarbeidet, sier Lagestad.

Ta i et tak

Deltakerne i studien argumenterer for at økt fokus på styrketrening kan skyldes at styrke, målt gjennom øvelsen benkpress, er en viktig indikator på operativ ferdighet og det å være i stand til “å ta i et tak”.

– Prestasjonen i benkpress viser seg å ha betydning når det gjelder opplevelsen av egne forutsetninger for å ordne opp i konfliktsituasjoner hvor det kreves bruk av fysiske ferdigheter, forklarer Lagestad. 

– I tillegg erfarte politistudenter av begge kjønn at det var forholdsvis lett å oppnå prestasjonsøkning i benkpress, og at de foretrakk å trene styrketrening fremfor utholdenhetstrening, refererer Lagestad. 

– At benkpress er en eksamensøvelse ved Politihøgskolen kan medvirke til at studentene trener mer styrketrening enn de trolig ellers ville ha gjort.

Bruker snakketøyet

Politiarbeid handler i veldig liten grad om fysisk maktbruk, bruk av fysisk styrke eller fysiske ferdigheter generelt, og består av mye bilkjøring og stillesittende politiarbeid.

– Selv om fysiske ferdigheter ikke er sentralt i de fleste av politiets oppgaver, er imidlertid fysisk styrke og arrestasjonsteknikk avgjørende i enkelte situasjoner som krever fysisk maktbruk, understreker Lagestad.

Resultatene tyder på at ordenstjeneste primært handler om å prate med publikum.

– Kjønnsforskjellene kommer til uttrykk i politimenns og politikvinners fortellinger om egne og andre politifolks tilnærming til politiarbeid, hvor fysiske ferdigheter i særlig grad knyttes til menn, mens verbale ferdigheter knyttes til kvinner, sier Lagestad.

Tilbøyeligheten til å forestille seg kjønnene ulikt på disse to områdene, øker gjennom politiutdanningen.

– Dette kan ha sammenheng med at politistudenter observerer politifolk som i stor utstrekning handler i tråd med disse tradisjonelle oppfatningene, sier Lagestad.

Autoritær eller folkelig?


Pål Lagestad.

Studien identifiserer to ulike politistiler; den autoritære og den folkelige. Disse fremstår som motpoler i politiets tilnærming til publikum. Den folkelige politistilen var den flest politifolk trakk frem som særlig egnet i møte med publikum.

Den autoritære politistilen kjennetegnes ved en autoritær tilnærming til publikum, en tilbøyelighet til å “gå høyt ut”, til å investere lite tid i møte med publikum, til å vise mindre ydmykhet, respekt og høflighet, og i større grad la seg provosere.

Den folkelige politistilen kjennetegnes ved en forhandlende tilnærming, tilbøyelighet til å “gå lavt ut”, investere tid i møte med publikum, utvise ydmykhet, respekt og høflighet, og ikke la seg provosere.

– De fleste politifolkene benyttet trekk fra en folkelig politistil i sin tilnærming til publikum. Analysene indikerer imidlertid at politimenn er mer tilbøyelige til å benytte en autoritær politistil, og politikvinner mer tilbøyelige til å benytte en folkelig politistil i møte med publikum, sier Lagestad.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Disputerer 8. april

Pål Lagestad vil fredag 8. april 2011 forsvare sin avhandling ”Fysisk styrke eller bare prat. Om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for kultur og samfunn, Norges idrettshøgskole.

Prøveforelesningningen “Drøft dilemmaer i forhold til rollene som forsker og lærer ved Politihøgskolen ved feltarbeid i politiet” vil bli streamet live på www.nih.no 
 

 

Fremtidens foreldre er på farten, om mulig enda mer enn de er idag, og vil skjøtte sin foreldregjerning som et holografisk bilde på en flatskjerm i husets kommandosentral. Om 50 år vil vi sikkert le av denne visjonen, men idag planlegger Telenor og prosjektleder Arnfinn Nyseth vårt fremtidshus ut fra ideer som disse.
Australske forskere har utviklet et apparat som de håper kan redde mange mennesker fra å dø av hudkreft.

I 2004 fikk 2000 norske ettåringer allergimedisin før leggetid. De siste ti årene har bruken gått dramatisk ned blant ett- og toåringer, viser ny studie.

Sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter har ikke nok kompetanse, viser en kartlegging blant ansatte i eldreomsorgen. Det kan føre til at pasienter ikke får den behandlingen de skal ha, sier forsker.