Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges idrettshøgskole

Politistudenter prioriterer styrke

Til tross for at politiarbeid stiller små krav til fysisk styrke, prioriterer politistudenter styrketrening gjennom utdanningen.
8.4 2011 05:00


Ulik politistil i møte med publikum. (Illustrasjonsfoto: Pål Lagestad)

– Politistudenter av begge kjønn prioriterer styrketrening mer i slutten av politiutdanningen enn ved oppstart, mens utholdenhetstrening i mindre utstrekning prioriteres gjennom utdanningen.

Det sier forsker Pål Lagestad ved Politihøgskolen, som tar doktorgraden ved Norges idrettshøgskole.

– Dette til tross for at utholdenhet er den fysiske egenskapen som politistudentene opplever som mest betydningsfull i politiarbeidet, sier Lagestad.

Ta i et tak

Deltakerne i studien argumenterer for at økt fokus på styrketrening kan skyldes at styrke, målt gjennom øvelsen benkpress, er en viktig indikator på operativ ferdighet og det å være i stand til “å ta i et tak”.

– Prestasjonen i benkpress viser seg å ha betydning når det gjelder opplevelsen av egne forutsetninger for å ordne opp i konfliktsituasjoner hvor det kreves bruk av fysiske ferdigheter, forklarer Lagestad. 

– I tillegg erfarte politistudenter av begge kjønn at det var forholdsvis lett å oppnå prestasjonsøkning i benkpress, og at de foretrakk å trene styrketrening fremfor utholdenhetstrening, refererer Lagestad. 

– At benkpress er en eksamensøvelse ved Politihøgskolen kan medvirke til at studentene trener mer styrketrening enn de trolig ellers ville ha gjort.

Bruker snakketøyet

Politiarbeid handler i veldig liten grad om fysisk maktbruk, bruk av fysisk styrke eller fysiske ferdigheter generelt, og består av mye bilkjøring og stillesittende politiarbeid.

– Selv om fysiske ferdigheter ikke er sentralt i de fleste av politiets oppgaver, er imidlertid fysisk styrke og arrestasjonsteknikk avgjørende i enkelte situasjoner som krever fysisk maktbruk, understreker Lagestad.

Resultatene tyder på at ordenstjeneste primært handler om å prate med publikum.

– Kjønnsforskjellene kommer til uttrykk i politimenns og politikvinners fortellinger om egne og andre politifolks tilnærming til politiarbeid, hvor fysiske ferdigheter i særlig grad knyttes til menn, mens verbale ferdigheter knyttes til kvinner, sier Lagestad.

Tilbøyeligheten til å forestille seg kjønnene ulikt på disse to områdene, øker gjennom politiutdanningen.

– Dette kan ha sammenheng med at politistudenter observerer politifolk som i stor utstrekning handler i tråd med disse tradisjonelle oppfatningene, sier Lagestad.

Autoritær eller folkelig?


Pål Lagestad.

Studien identifiserer to ulike politistiler; den autoritære og den folkelige. Disse fremstår som motpoler i politiets tilnærming til publikum. Den folkelige politistilen var den flest politifolk trakk frem som særlig egnet i møte med publikum.

Den autoritære politistilen kjennetegnes ved en autoritær tilnærming til publikum, en tilbøyelighet til å “gå høyt ut”, til å investere lite tid i møte med publikum, til å vise mindre ydmykhet, respekt og høflighet, og i større grad la seg provosere.

Den folkelige politistilen kjennetegnes ved en forhandlende tilnærming, tilbøyelighet til å “gå lavt ut”, investere tid i møte med publikum, utvise ydmykhet, respekt og høflighet, og ikke la seg provosere.

– De fleste politifolkene benyttet trekk fra en folkelig politistil i sin tilnærming til publikum. Analysene indikerer imidlertid at politimenn er mer tilbøyelige til å benytte en autoritær politistil, og politikvinner mer tilbøyelige til å benytte en folkelig politistil i møte med publikum, sier Lagestad.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Disputerer 8. april

Pål Lagestad vil fredag 8. april 2011 forsvare sin avhandling ”Fysisk styrke eller bare prat. Om kjønn, fysisk trening og ordenstjeneste i politiet” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for kultur og samfunn, Norges idrettshøgskole.

Prøveforelesningningen “Drøft dilemmaer i forhold til rollene som forsker og lærer ved Politihøgskolen ved feltarbeid i politiet” vil bli streamet live på www.nih.no 
 

 

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Personer med migrene har økt risiko for hjerneslag og hjerte- og karsykdom. Det skyldes sannsynligvis ikke at blodårefunksjonen utenfor hjernen er svekket.

Universitetet i Stavanger

Studenter bør gjøres medansvarlige for undervisningen, mener forskere.

Havforskningsinstituttet

I tida rett etter at lakselusa har festa seg på ein fisk, toler ho ferskvatn svært dårleg. Det kan oppdrettarane utnytte for å halde lusenivået nede.

Siste fra forskningsmiljøene

De regionale forskningsfondene

Det krever betydelige ressurser å organisere den frivillige innsatsen på sykehjem og i omsorgsboliger på en god måte. 

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vil du være trendy i ferien, velger du ikke 14 dager på ei solseng. Nå er det action fra sykkelsetet, i kajakk eller langs klatrestier som gjelder.

Artsdatabanken

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Koffein viser seg å ha en effekt som ingen har visst om før.

God støtte fra familie og venner var viktig for den psykiske helsen til de som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Men støtten må vare for å virke.

Tre av fire kan unngå meniskoperasjon med nytt treningsopplegg. Det vil gi en enorm innsparing for samfunnet.