Barn i farta har større hjerne

Veltrente barn har større hjerne enn jevnaldrende i dårlig form. Og ikke bare det – de har også bedre hukommelse og evne til å resonnere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Fortalte gymlæreren din deg at du kom til å bli bedre på skolen av å trene? Nå har forskere i USA funnet støtte for denne påstanden.

En studie fra University of Illinois har sjekket sammenhengen mellom hjernestørrelse og fysisk form, og resultatet vil sannsynligvis ikke overraske læreren din og andre treningsentusiaster:

Barn som er i bedre form har nemlig større hjerne, og gjør det bedre på hukommelsestester enn sine mindre veltrente lekekamerater.

Bedre form, større hjerne og bedre hukommelse

Studien, ledet av psykologen Art Kramer og doktorgradsstudenten Laura Chaddock, har undersøkt to variabler hos 49 ni- og tiåringer i USA: oksygenopptaket under trening og størrelsen på hippocampus. Hippocampus er området knyttet til hukommelse og orientering i rom.

Barna med best oksygenopptak viste seg å ha gjennomsnittlig 12 prosent større hippocampus i forhold til den totale hjernestørrelsen.

Forholdet slo også ut på kognitive tester:

Barna som var i best form, gjorde det jevnt over bedre på hukommelsestester. De var også bedre enn sine utrente kamerater på relasjonelle tester – det vil si oppgaver der det gjelder å integrere og bruk flere typer informasjon.

Gjelder også dyr

Foto: Geir Mogen

- Dette forholdet har vi visst om lenge hos dyr, forteller May Britt Moser, professor ved Centre for the Biology of Memory ved Kavliinstituttet på NTNU.

Hun har selv jobbet med hvordan ytre forhold kan påvirke antall forbindelser mellom nerveceller i hippocampus hos rotter.

- Fugler som samler mat og som derfor må huske gjemmestedene, og polygame gnagere som har flere damer og større områder å holde styr på, har større hippocampus enn fugler som ikke sanker mat og monogame gnagere.

Dette er tett knyttet til fysisk aktivitet. Fred Gage ved Salk Institute for Biological Studies i California, USA har sett på mus, trening og hippocampus:

- Han fant ut at mus som fikk løpe jevnlig på et løpehjul, utviklet større hippocampus enn sofagrisene, forteller Moser.

Trening skaper nye celler

Dette handler om en spesiell type celler ved navn nyfødtceller.

(Foto: Kaytee Riek / Flicks Creative Commons)

Lenge trodde vi at man aldri fikk nye celler etter at hjernen var ferdig utviklet. Det har imidlertid vist seg at noen områder kan utvikle nye celler, såkalte nyfødtceller, i løpet av livet. Hippocampus er ett av disse områdene.

- Fysisk aktivitet øker mengden nyfødtceller som utvikles sammenlignet med ikke-aktive individer. Så må man stimulere hjernen for å beholde disse cellene. Om de ikke brukes, blir de borte, forklarer Moser.

Politisk viktig studie

Dermed kan kombinasjonen av fysisk aktivitet som skaper flere celler, og skolearbeid som stimulerer hjernen og hjelper oss å beholde dem, være en kraftig kombinasjon.

Moser tror det første er godt ivaretatt i Norge, men er ikke like sikker på det siste:

- Bare se på barnehager, og særlig friluftsbarnehager. Jeg har et inntrykk av at vi er veldig flinke til å stimulere til lek. Men vi har kanskje vært litt for tilbakeholdne med å fokusere tidlig på kunnskap, tror hun.

- Men i disse Facebooktider, der det er stor bekymring for at barna skal bli for stillesittende, er dette en viktig studie, politisk sett, avslutter Moser.

Referanse:

Chaddock, L. mfl: A neuroimaging investigation of the association between aerobic fitness, hippocampal volume and memory performance in preadolescent children. Brain Research, 21. august 2010. Se sammendrag.

Powered by Labrador CMS