Spontanabort øker risiko for blodpropp

Hvis en kvinne aborterer ufrivillig eller føder et dødt barn, øker risikoen for blodpropp i årene rundt hjerte, hjerne og nyrer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

For de fleste kvinner er graviditeten en lykkelig tid, men noen er så uheldige at de mister fosteret eller føder et dødt barn. Disse kvinnene har økt risiko for å få åreforkalking senere i livet. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Åreforkalking i hjertet, også kalt aterosklerose eller arteriosklerose, er den hyppigste årsaken til dødsfall i Danmark. Det er en fortykkelse av pulsårenes vegger, ofte i hjertets kranspulsårer, i hjernens kar og i beina.

Årene blir fortykket fordi kalk, fett og kolesterol avleirer seg. Etter hvert som det hoper seg opp, kan passasjen for blodet bli så snever at det kan gå hull på karveggen når blodet skal igjennom. Da kan det dannes en blodpropp.

Hvis åreforkalkingen sitter i hovedpulsåren, kan det oppstå farlige utposninger.

Kvinner som flere ganger har abortert ufrivillig, eller som har født et dødt barn, får dobbelt så ofte åreforkalkinger som andre kvinner, viser en ny dansk befolkningsundersøkelse. Åreforkalkingene kan gi alvorlige blodpropper.

– Jo flere spontanaborter kvinnene har hatt, jo høyere er risikoen, sier Mattis Flyvholm Ranthe, som er lege og doktorgradsstudent ved Statens Serum Institut, Avdeling for Epidemiologisk Forskning i Danmark.

Når pulsårene omkring hjertet blir forkalket, oppstår det en alvorlig hjerte/kar-sykdom.

En million gravide kvinner

Sammen med kolleger har Mattis Flyvholm Ranthe analysert data fra Landspatientregisteret i Danmark. De har opplysninger om én million kvinner som var gravide mellom 1977 og 2008.

Forskernes beregninger viser at:

  • For hver spontanabort en kvinne har, økes risikoen for åreforkalking senere i livet med 10 til 20 prosent.
  • Kvinner som har hatt fire eller flere spontanaborter, eller som har født et dødt barn, har en dobbelt så høy risiko.

Resultatet, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Circulation, bekrefter opplysninger fra mindre omfattende undersøkelser fra Skottland og Tyskland.

Gener, biologi eller livsstil

Forskerne vet fortsatt ikke hvordan denne sammenhengen oppstår. Det kan være noe i genene, eller at abortene setter i gang noe i kvinnens kropp som senere øker risikoen.

Eller det kan være noe i kvinnens livsstil eller i miljøet rundt henne. Den siste muligheten blir imidlertid mindre og mindre sannsynlig, forteller Ranthe.

– I undersøkelsen vår har vi tatt høyde for om kvinnene har sukkersyke, røyker eller har økt blodtrykk. Andre forskere har også kunnet ta høyde for BMI og utdanningsnivå. På den måten utelukker vi flere og flere muligheter for at det kan være livsstilsmessige og miljøbetingede forhold som ligger bak.

– Men i denne typen undersøkelse kan man aldri være 100 prosent sikker på om andre faktorer spiller inn, sier han.

Ranthe og kollegene hans går snart i gang med en ny undersøkelse, hvor de ser på om søsken til kvinner som har vært rammet av graviditetstap, også har økt risiko for åreforkalking. Det vil i så fall tyde på at det er genetiske årsaker som ligger bak.

Ikke få panikk!

Selv om den nye undersøkelsen viser en temmelig klar sammenheng, bør man imidlertid ikke få panikk, sier Ranthe.

– Spontanaborter er svært vanlig, men vi har undersøkt en million kvinner, og det var under 10 000 som både har abortert og fått åreforkalking. Røyking, feil kosthold eller manglende mosjon er langt viktigere, sier Ranthe.

Han håper undersøkelsen på sikt kan bidra til mer kunnskap om forebygging av hjerte/kar-sykdom og åreforkalkinger.

– Resultatet vårt tyder på at man bør spørre om komplikasjoner ved graviditet hvis man vil vurdere risikoen for åreforkalkinger. Men det er ikke slik at alle kvinner som har abortert, skal undersøkes for åreforkalking. Det vil være overilt, sier Ranthe.

Undersøkelsen fra Statens Serum Institut er støttet av Hjerteforeningen.

Referanse:

Pregnancy Loss and Later Risk of Atherosclerotic disease, Circulation (2013), DOI: 10.1161

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS