Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Kartlegger psykosegener

Hva er det som gjør at noen utvikler sansebedrag, vrangforestillinger, dype depresjoner eller oppstemte, maniske faser? Det viser seg at genene er helt sentrale ved både bipolar lidelse og schizofreni.
7.4 2012 05:00

I løpet av de siste årene har det vært store gjennombrudd i forståelsen av genetikken bak utbredte sykdommer som kreft og diabetes. Gjennombruddet som nå skjer innen forskning på psykiatriske sykdommer, kan være med på å gi sykdommene legitimitet som somatiske lidelser, mener forsker Srjdan Djurovic.

− Det er på høy tid å likestille psykiatriske sykdommer med andre sykdommer, sier Djurovic.

−Schizofreni og bipolar lidelse trenger forskning på linje med diabetes og kreft.

Djurovic forsker ved TOP - Senter for psykoseforskning, som er tilknyttet Universitetet i Oslo.

Forskere har lenge antatt at arvelighet er viktig for utviklingen av en psykoselidelse.

Nå identifiserer norske forskere de konkrete genene som ligger til grunn for schizofreni og bipolar lidelse.


 

Og det er vanlige genetiske varianter som ligger til grunn for psykoselidelsene. Dette er gener som alle mennesker bærer, men mennesker med schizofreni eller bipolar lidelse har en høyere forekomst av dem.

Høy forekomst av bestemte genvarianter gir stor sårbarhet for sykdommene - men sårbarhet alene er ikke nok. I samspill med miljøfaktorer, som stress eller traumer, kan denne medfødte disposisjonen utløse schizofreni eller bipolar lidelse. Akkurat hvordan dette skjer, jobber nå forskerne med å finne ut.

Teknologisk utvikling

Takket være de nyeste genteknologiske metodene, er forskerne nå i stand til å kartlegge hvilke genvarianter som gjør at man får en høy disposisjon for psykoselidelser. Den senere tids teknologiske utvikling har åpnet for nye avanserte studier:

  • Genomevide assosiasjonsstudier (GWAS): Pasient-kontroll-studier av genetiske risikofaktorer med bruk av genetiske markører spredt over alle kromosomene.
  • Dyp sekvensering (HTS): En DNA-sekvenserings-teknikk hvor et stort antall DNA-fragmenter leses samtidig. Denne teknologien kan komme til å bli tatt i bruk i fremtiden.

Skreddersydd diagnostikk og behandling

− Vi håper denne forskningen vil føre til bedre diagnostikk, og etter hvert også skreddersydd, individuelt tilpasset behandling, sier Djurovic.


Djurovic mener det er på høy tid å likestille psykiatriske sykdommer med andre sykdommer.

Han forteller at dersom vi kan se hvilke genvarianter som er involvert i hvilke sykdomsprosesser, så kan vi finne ut hvilken medisin som best kan behandle hver enkelt person.

− De genetiske variantene vil også fortelle oss litt om prognose. Ikke alle varianter av sykdommen gir samme alvorlighetsgrad eller forløp, sier Djurovic.

−Så også på dette området kan vi i fremtiden trolig skreddersy behandlingen, og følge tettere opp de som er mest alvorlig rammet. Da vil vi også prøve å koble de genetiske variantene sammen med miljøfaktorer, og se på hvordan sykdommen utvikler seg i dette samspillet.

Blir K.G. Jebsen-senter

Senteret som Djurovic forsker på skal i løpet av kort tid bli utnevnt til K. G. Jebsen-senter for psykoseforskning. Det innebærer at de vil motta milionstøtte fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, og Senteret skal ledes av professor Ole A. Andreassen.

− Dette betyr at vi får etablert et senter med kritisk masse av forskere som kan arbeide sammen over lang tid, og at psykiatriforskning blir satt på agendaen, sier Andreassen.

Tre nye K. G. Jebsensentre blir nå annonsert. De to andre er:

  • K. G. Jebsen-senter for diabetesforskning (Universitetet i Bergen)
  • K.G. Jebsen-senter for myelomforskning (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)
forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord