Hestens beste venn er grisen?

FORSKEREN FORTELLER: Kunnskap om hvordan griser utvikler sykdommen osteochondrose, kan bli svært viktig for å forstå den samme sykdommen hos hest.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Grisen kan dermed ha bidratt til de første stegene på veien mot å finne en kur mot sykdommen.

Det er mye kunnskap innenfor veterinærmedisin om hvordan griser utvikler sykdommen. Men du som leser dette lurer kanskje på hva osteochondrose er? Her er en kortfattet forklaring:

Osteochondrose er en sykdom som affiserer hester, griser, hunder, kyr og høns så vel som mennesker.

Sykdommen oppstår i ledd hos unge dyr, og hos mennesker i vekst. Dyrene kan vise tegn som:

  • Hevelse i ledd.
  • Halthet.
  • Løse benbiter i ledd på røntgen.
  • Løse bruskbiter i ledd ved kikkehullskirurgi.
Bildet viser haseleddet til en hest. Den løse benbiten inne i den blå sirkelen sitter på det vanligste stedet for osteochondrose i dette leddet hos hest. (Foto: Bjørnar Ytrehus, NHV.)

Osteochondrose er den mest vanlige utviklingssykdommen i ledd på hest, og kan affisere så mange som en av fem varmblodstravere og varmblods ridehester.

Hos hesteraser der det stilles krav til atletisk funksjon kan sykdommen føre til at disse hestene ikke er i stand til å prestere.

I noen tilfeller må hester avlives på grunn av store eller kroniske smerter i forbindelse med osteochondrose, men dette avhenger av faktorer som hvilket ledd som er affisert og hvorvidt det har oppstått sekundær artrose.

Vesentlige kostnader er involvert i diagnose og behandling av sykdommen.

Ettersom arv er en viktig faktor for utvikling av sykdommen er det viktig å identifisere affiserte dyr, slik at en kan unngå å avle videre på dem.

Hest = gris - i mikroskopet

En doktorgrad på gris fra Norges veterinærhøgskole (NVH) i 2004 bidrar nå til stor fremgang i forskningen på osteochondrose hos hest.

Doktorgraden på gris viste at vekstbrusk, i kontrast til leddbrusk, har en rikelig blodtilførsel i de tidlige vekstfasene.

Dersom man kutter over denne blodtilførselen fører det til skader som er identiske med dem vi ser i naturlig forekommende osteochondrose hos gris.

Dette bildet er fra haseleddet til en hest. De røde kryssene viser fire blodårer som har sviktet, og den blå sirkelen viser et område mellom disse sviktende blodårene der vekstbrusken er død. (Foto: Bjørnar Ytrehus, NVH)

Hendelsesforløpet kan minne om det som skjer når mennesker får hjerteinfarkt: Blodtilførselen i kransarteriene til hjertemuskelen svikter, og et lite område av hjertemuskelen slutter å virke og vil etter hvert dø.

Nå viser det seg at skadene i vekstbrusken hos hest, slik de sees i mikroskopet, er identiske med disse skadene hos gris.

Samtidig med at doktorgraden på gris ble ferdigstilt fikk NVH tildelt penger fra Norges forskningsråd til å undersøke denne sykdommen videre hos hest.

Da ble det naturlig å ta med seg de nye funnene på gris for å bekrefte eller avkrefte om det samme var tilfelle hos hest.

Forskningsfunnene så langt tyder altså på at skader på blodkarene til vekstbrusk fører til celledød i brusken.

Områder med slik celledød fremstår som svakhets-punkter i brusken, og ved belastning kan leddbrusken sprekke opp, brekke av og bli til løse biter i ledd.

Griser og hester hjelper mennesker?

Når området med død vekstbrusk kommer i kontakt med benvevet blir det et svakhetspunkt som kan sprekke opp og gi løse biter. (Foto: Bjørnar Ytrehus. NVH)

Det er lettere å komme frem til ny informasjon om de tidligste skadene i osteochondrose på griser og hester enn hos mennesker fordi sykdommen er så vanlig på unge dyr.

Dersom slik informasjon blir tilgjengelig fra disse artene kan man gjøre større fremskritt også i forskningen på denne sykdommen hos mennesker.

Osteochondrose hos mennesker er mest vanlig hos unge sportsutøvere i vekst og rammer flere menn enn kvinner.

Sykdommen kan også komme tilsynelatende akutt hos voksne, men har da sannsynligvis oppstått mens de var i vekst.

Svakheter i vekstbrusken blir til svakheter i leddet og gjør at leddbrusken kan sprekke opp.

Så lenge de underliggende årsakene til en sykdom ikke er kjent, så kan man bare behandle symptomene.

Med den nye forskningen på svikt i blodforsyningen kan vi lete etter årsaker til slik svikt, og etter hvert også begynne å jobbe med forebygging og behandling av skader på blodkarene.

Dette er altså de første stegene på veien mot en kur for sykdommen.

Powered by Labrador CMS