Vaksinene finnes, men blir de brukt?

Mens vaksinedekningen i lutfattige Malawi er på rundt 80 prosent for enkelte vaksiner, er dekningen i det langt rikere og vaksineproduserende India mange steder under 50 prosent. Hvorfor er det slik?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Mange tror at dersom folk i fattige land bare får tilgang til gode vaksiner, så takker de og bukker, og lar seg og sine barn bli vaksinert. Men slik er det ikke, sier sosialantropolog Sidsel Roalkvam ved Senter for utvikling og miljø (SUM).

- Land som har dårlige økonomiske og politiske kår kan ha langt større suksess med å få folket sitt vaksinert enn land hvor forholdene ligger bedre til rette, forteller hun.

Gjennom Forskningsrådets program for global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) har Roalkvam og hennes team fått midler til å forsøke å finne ut hvorfor. Målet er å utvikle en metode for å identifisere drivere og barrierer for vaksinedekning.

- Hypotesen vår er at mye handler om makt og tillit, sier prosjektlederen, som denne uken forteller om prosjektet på et stort internasjonalt symposium om vaksineforskning denne uken, hvor blant andre Jens Stoltenberg vil være til stede, forteller Roalkvam.

Hva fungerer?

“Explaining differential immunization coverage” er navnet på prosjektet som skal vare i fire år.

Den tverrfaglige forskergruppen ved SUM som Roalkvam leder, består av både økonomer, sosialantropologer og statsvitere.

I prosjektet skal de sammenligne steder i Malawi og India, og prøve å finne ut av hva som kjennetegner et sted som har god vaksinedekning i forhold til et sted hvor vaksinedekninger er dårlig.

- Dette skal vi finne ut av gjennom feltarbeid og analyser av ulike samfunn i de to landene, forteller Roalkvam. Hva er på plass når det fungerer? Hvordan er maktforholdene sentralt og lokalt i landene? Og ikke minst, hvordan er folks tillit til staten, lokale myndigheter, til helsevesenet og til multilaterale organisasjoner?

Handler ikke bare om supply

- Når store organisasjoner som WHO eller GAVI undersøker vaksinedekning, har de ofte fokus på forsyning - på å sørge for at vaksinene er tilgjengelige. Vår hypotese er at det også er andre faktorer som virker inn på vaksinedekningen i et samfunn, sier prosjektlederen.

"Tuberkulose-vaksine, Etiopia (Foto: WHO/P. Virot)"

- Lokalbefolkningen lurer nok ofte på hvorfor de skal la fremmede sprøyte ukjente stoffer inn i kroppene deres. Og hvorfor det brukes masse ressurser på å behandle friske barn med sprøyter, mens helsevesenet ikke kan gjøre noe for det syke barnet eller bestemoren man pleier hjemme, forteller hun.

- Kanskje handler lav vaksinedekning om at folk ikke har tillit til systemet. Hva kan man i tilfelle gjøre med det? sier Roalkvam, som ønsker å skaffe kunnskap som kan bidra til at tilgjengelige vaksiner faktisk blir brukt.

Nye på vaksinefeltet

Før forskerne kommer så langt som til feltarbeid, må de utvikle solide metodiske protokoller, forklarer prosjektlederen. Hvilken type informasjon trenger de, hvordan skal spørreundersøkelsene se ut, hvem skal gjøre hva når og så videre.

- Det jobber vi med nå, og i vår skal vi ha en workshop hvor metodene blir konkretisert, sier hun.

- Hit kommer prosjektets internasjonale nettverk av meget erfarne vaksineforskere og -utøvere, forteller hun, og understreker at dette nettverket har vært mulig å bygge takket være prosjektetableringsstøtte fra GLOBVAC.

Dette er midler for å støtte utviklingen av større prosjektsøknader.

- Det var fantastisk for oss å få disse midlene. Det gjorde det mulig for oss som samfunnsvitere å bevege oss inn på et nytt felt, nemlig vaksinefeltet, og å utvikle en prosjektsøknad som nådde helt opp, sier Roalkvam.

Nettverksbygging i Oslo

Roalkvams vaksinedekningsprosjekt er et av flere norske forskningsprosjekter som 5. og 6. mars blir presentert når ledende vaksineforskere fra hele verden møtes i Oslo.

Sammen med representanter fra organisasjoner som WHO, GAVI og International Vaccine Institute vil de diskutere hvordan norske og internasjonale partnere sammen kan bidra til utvikling av nye og bedre vaksiner, samt sørge for at verdens fattige kan bli vaksinert.

Statsminister Jens Stoltenberg, som har engasjert seg sterkt i forhold til FNs tusenårsmål, står også på programmet.

Det er Forskningsrådets program GLOBVAC som i samarbeid med Statsministerens kontor arrangerer symposiet. Hensikten er å legget til rette for forskningssamarbeid mellom norske og utenlandske forskere på vaksinefeltet.

- Vi håper symposiet fører til at det blir utviklet enda flere prosjektsøknader av høy kvalitet til neste GLOBVAC-utlysning. Den har søknadsfrist 3. september 2008, og dessuten kan man innen 16. april søke om midler til prosjektetableringsstøtte for å utarbeide gode prosjektsøknader, sier programkoordinator for GLOBVAC, Kårstein Måseide.

Han påpeker at GLOBVACs overordnede strategi er å bygge en sterk og bærekraftig forskningskapasitet innenfor global helse- og vaksinasjonsforskning.

Les mer:

Om symposiet på GLOBVACs egne nettsider.

Powered by Labrador CMS