Du kan tenke deg syk

Forventer du at noe skal gjøre vondt, gjør det fort vondt - selv om det du frykter viser seg å være harmløst.
17.4 2011 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fenomenet er det motsatte av Placebo-effekten, og kalles for Nocebo-effekten. Dersom du tror sterkt nok at noe kan gi deg smerter eller bivirkninger, kan resultatet bli akkurat dette. Selv om det du fryktet ikke skal føre til noe ubekvemt.

Farmasihistorie fagwiki forklarer begrepet som en”forverring av en tilstand ved behandling og hvis årsak kan isoleres til personlige eller kulturelle forventninger”.

Nettstedet viser til det dramatiske eksempelet på nocebo-effektens ytterste konsekvens; et menneske kan dø av et slangebitt, selv om det viser seg at slangen ikke var giftig likevel.

- Effekten varierer

Stein Knardahl er lege og professor i psykologi. Han sier til NRK Ekko at effekten av nocebo varierer veldig, og at det ikke er helt klart hvor sterk denne effekten er.

- Vi ser at det er vanlig. Det har vært store epedemier med folk som har fått problemer, sier Knardahl.

Han sier at hjernen vurderer hva som skjer i kroppen. Dersom folk får informasjon om at noe kan være farlig, for eksempel at elektriske felt er farlige, kan de få forventninger om det de kjenner kan være farlig. Da kan de forsterke og vektlegge det. Det kan også virke andre veien, slik at om en tror noe er ufarlig, vil en ikke nødvendigvis får smerter og bivirkninger.

Knardahl trekker inn et eksempel med et barn som faller og får skrubbsår på kneet- Dersom forelderen trøster barnet på en trygg måte, uten å selv være redd, føler barnet selv seg tryggere, og det slutter tidlig å gjøre vondt.

- Kan da det å grue seg til å gå til tannlege forsterke smertene i selve tannlegestolen?

- Det kan det. Det fins gammel forskning som viser at de som skal opereres kirurgisk som blir godt informert om hva operasjonen innebærer, får mindre buvirkninger i etterkant, sier legen og professoren.

Selve nocebobegrepet stammer tilbake til forskning fra 1970-tallet. Det er først de siste 10-15 årene det har blitt forsket mye på, da smerte ses ut fra både biologi, psykologi og sosiale forhold forklarer professoren og legen Stein Knardahl.

En av tre nordmenn har smerter

Harald Breivik, er professor og tidligere anestesilege. Han er en av Norges mest kunnskapsrike om smerte. Han sier til NRK at smerte er en av de viktigste sansene til menneskene.

Han sier at smerte er en naturlig del av livet, og at det psykiske også teller mye inn. Han var med og gjorde en europeisk undersøkelse om smerte i 2005 med 50.000 deltakere.

Den viste at en av fem levde med vedvarende smerter. I Norge var dette tallet helt opp i en av tre. Senere studier har bekreftet at om lag 30 prosent av den norske befolkningen har smerter, utdyper Breivik.

- Kan du forklare hvorfor nordmenn er mer rammet av smerte enn spanjoler?

- Jeg har fundert på om det har noe med sollys og d-vitamin-mangel å gjøre. Det kan øke smerteopplevelsen og følsomheten for smerten, sier Harald Breivik, og fortsetter: samtidig virker det som at spanjolene rapporterte når det var sterke smerter, men at flere nordmenn fortalte om moderate smerter i tillegg til de sterke.

- Hvorfor rammes kvinner hardere enn menn?

- En del kvinner rammes av osteropose, og en del rammes av menstruasjonssmerter. Kjønnsforskjellene øker med alderen.

- Jeg tror at nordmenn har for store forventninger, og at små ting oppfattes som plagsomme. sier Per Fugelli, professor i sosialmedisin til NRK.

Ugiftig tre ga utslett


 

Vitenskapsnettstedet Sctitopics viser til en rekke forskningsstudier som dokumenterer nocebo-effekten.

Japanske forskere testet 57 gutter som gikk videregående som oppga at de var allergiske for et giftig japansk tre som kan gi et kløende hudutslett.

Guttene fikk bind for øynene, så strøk forskerne over huden på underarmen deres med en grein av det giftige treet, men de de SA at de var et kastanjetre. Og motsatt: strøk de med en grein fra et kastanjetre, og sa det var fra det giftige treet.

I løpet av noen minutter fikk guttene som trodde de hadde blitt eksponert for det giftige treet, utslett på armen . Og av de som ble utsatt for det giftige treet, men fikk beskjed om at det bare var kastanjetreet, fikk de fleste ingen reaksjon.

Fikk pusteproblemer

Scitopics viser tiI et eksperiment med astmatikere. Der fikk over halvparten pusteproblemer når de inhalerte et stoff som forskerne sa inneholdt kjemikalier som kunne irritere luftveiene.

Tolv andre fikk et skikkelig astmaanfall. Så ble de “behandlet” med et stoff som de ble fortalt var en medisin som ville utvide bronkiene, og da kom de seg med det samme.

I virkeligheten var både det såkalte kjemiske stoffet og medisinen de fikk for det, bare fysiologisk saltvann i gassform.

- Like effektiv som placebo


(Foto: Colourbox)

Forskere ved NTNU gjorde i 2008 et studie av stråling fra mobiltelefon og hodepine utløst av stråling. 17 el-overfølsomme studenter deltok i undersøkelsen, og de ble utsatt for ekte stråling, og for falsk stråling til ulike tider.

Studien viste at studentene fikk hodepine uansett om det var stråling eller ikke. Professor Lars Jacob Stovner forklarte nocebobegrepet til nettavisen Digi

- Nocebo er det motsatte av placebo. Ved placebo tror du at en behandling vil hjelpe, og dermed hjelper det faktisk. Ved nocebo tror du at noe vil skade deg, og da oppstår faktisk smertene. Nocebo er like effektiv som placebo, sa Stovner til Digi i 2008 da forskningen ble presentert.

Stovner la også til at mediefokuseringen på skadelig stråling ved mobilbruk kunne ha vært med å gjøre at studentene fikk hodepine ved mobilbruk.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

I samarbeid med

Denne saken er produsert av NRK.