(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Eksem fra barneår forfølger voksne

Nesten ingen som hadde atopisk eksem før fylte to år, var kvitt plagene helt da de var i 20-årene, viser ny studie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en av de største studiene der man har fulgt barn med atopisk eksem over mange år.

Atopisk eksem er en ganske vanlig tilstand som gjerne bryter ut i småbarnsalder.

Tidligere har man ofte sett på eksem som en barnesykdom som man som oftest vokser av seg.

Men nå viser amerikanske forskere at mer enn 80 prosent hadde vedvarende eksemsymptomer eller brukte medikamenter til å behandle atopisk eksem helt fra to til 26 års alder.

Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet JAMA Dermatology.

Atopisk eksem:

Hos spedbarn ses atopisk eksem i ansiktet og på strekkesiden av armer og bein. Det kan være røde nupper, blemmer, sår sprekker.

Fra 2 års alder er det vanlig med eksem i knehaser, på albuene og på håndledd.

I voksen alder kan atopisk eksem manifestere seg som generelt tørr, kløende hud og for eksempel eksem på hender og føtter.

Utbredelsen av atopisk eksem har fordoblet seg de siste tre tiårene.

Det antas at 15-20 prosent av barn i Norge har eksem i en periode av barndommen.

Kilder: Ingeborg Bachmann og Astma- og allergiforbundet

Mindre optimistiske

Ingeborg Bachmann er overlege ved hudavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Hun mener forskerne fra University of Pennsylvania presenterer funn som har viktig praktisk betydning.

- Studien følger utviklingen av atopisk eksem hos samme pasientgruppe over lang tid, og viser at forekomsten er like stor selv flere tiår etter første utbrudd, sier Bachmann til forskning.no

- Både dette funnet og andre studier de senere år tilsier at man bør være mindre optimistiske i troen på at atopisk eksem nødvendigvis forsvinner med økende alder.

- Det gjør det ikke i mange tilfeller, og plagene kan både avta og forsterkes over tid, fortsetter hun.

Enkelte opplever også at atopisk eksem bryter ut i voksen alder.

Eksemet kan komme og gå

Gruppen som er undersøkt består av 7000 barn med mild til moderat atopisk eksem.

Slik har forskerne kunnet vurdere utviklingen i symptomer  over en årrekke - i intervaller på seks måneder. Gjennomsnittlig alder for første eksemutbrudd i gruppen var 1,7 år.

Barn som får diagnosen atopisk eksem risikerer altså å slite med symptomer resten av livet.

Riktignok ser forskerne at når deltakerne runder 20 år, så har mer enn 50 prosent  hatt perioder på seks måneder eller mer uten symptomer på eksem.

Det atopiske eksemet kan altså komme og gå - eller også forsvinne helt etter som man blir eldre.

Ytre miljøfaktorer som å bli utsatt for kjemikalier, fuktighet eller klimavariasjon kan påvirke graden av eksemplager.

- Bør tas hensyn til ved yrkesvalg

Personer som har hatt atopisk eksem som barn, bør ta hensyn til dette ved valg av yrke, påpeker Bachmann:

- Vi er nøye med å gi pasientene informasjon om eksem og yrkesvalg. Jobben kan trigge oppblomstring av hudproblemet, i verste fall medføre at man må slutte og omskoleres.

- Det kreves for eksempel mye håndvask i pleie- og omsorgsyrker. Frisør og bilmekaniker er andre eksempler på yrker der huden utsettes for betydelig påkjenning og slitasje, fortsetter Haukeland-forskeren. 

De senere år har man antatt at rundt ett av fire barn med atopisk eksem må regne med å ha slikt eksem på hendene som voksne.

- Men i den nye JAMA-studien hadde flertallet eksem på et eller annet nivå inn i 20-årene. Da blir det alt for optimistisk å love at man blir frisk av atopisk eksem.

- Trøsten får være at det vi ofte ser er bedring, og at man kan ha lange perioder uten eksemplager, sier Bachmann.

Genfeil skaper forstyrrelse

Miljøet kan påvirke eksemplager, og med alderen blir det gjerne slutt på stadig fuktighet i form av snørr og tårer i ansiktet, og timer i sandkasser og vannpytter.

Forskning tyder på at atopisk eksem i hvert fall delvis skyldes genetiske faktorer.

Selv om en del er uavklart, har man funnet ut noe om mutasjoner som utløser plagene. 

En andel av deltakerne i JAMA-studien hadde for eksempel en endring i et gen som innebærer at produksjonen av FLG-proteinet stopper opp.

Fraværet av dette proteinet skaper en forstyrrelse i hudbarrieren, noe som disponerer for utvikling av eksem. De som hadde genfeilen hadde også et kraftigere atopisk eksem, påpeker forskerne.

Referanse:

Jacob S. Margolis, m.fl. Persistence of Mild to Moderate Atopic Dermatitis. JAMA Dermatology.  2. april 2014. doi:10.1001/jamadermatol.2013.10271

Powered by Labrador CMS