Aids-kur møter skepsis

Nylig ble det kjent at en HIV-positiv mann kan ha blitt kvitt viruset. Årevis med falske forhåpninger og mislykkede forsøk gjør at dette vekker en del skepsis.
20.11 2008 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Nyheten om at tyske forskere har funnet en mulig kur mot aids, gikk verden rundt i forrige uke. Men flere forskere mener vi fortsatt er langt unna.

- Det fins ikke lenger tegn på at pasienten er smittet. Vi er veldig glade og stolte over gjennombruddet, sa direktør Eckhard Thiel ved Charite-klinikken for hematologi og onkologi på pressekonferansen i Berlin i forrige uke.

Den hiv-positive amerikaneren som gikk gjennom en beinmargstransplantasjon for å bekjempe leukemi, ser ut til å være kurert for viruset 20 måneder etter behandlingen.

Beinmargen inneholdt en sjelden hiv-resistent genetisk mutasjon som både helbredet kreften og bidro til å gjøre de nye blodcellene resistente mot hiv-viruset.

Beinmarg fra bavianer

Årevis med falske forhåpninger og mislykkede forsøk i jakten på en aidsvaksine og -kur gjør at nyheten har vekket en del skepsis og dårlige minner - også i hiv-aktivistmiljøet.

Før antiretroviralmedisinene kom på markedet på 1990-tallet, var beinmargstransplantasjon en aggressiv og ofte dødelig prosedyre, som legene forsøkte i et desperat forsøk på å stanse epidemien.

Noen av transplantasjonene ble gjort med beinmarg fra bavianer, skriver nyhetsmagasinet TIME.

- Det ikke er første gang en hiv-pasient med blodkreft har fått gjennomført beinmargstransplantasjon, påpeker Norbert Brockmeyer, professor ved universitetssykehuset i Bochum, og talsmann for det tyske forskningsnettverket Kompetenznetz HIV/AIDS.

Han kjenner til 8-9 tilfeller fra USA, men forsøkene har der vært noe mindre vellykket. Pasientene ble kvitt kreften, men ikke hiv-viruset.

Økende interesse

Genterapi er heller ingen ny metode i kampen mot aids. Forskerne har i flere år jobbet med forsøk som går ut på å tilføre nye gener i kroppen på hiv-smittede mennesker for å hjelpe dem til å styrke immunforsvaret.

Enkelte forsøk går så langt som å ødelegge gjenværende immunceller i en smittet person, slik at nye, bedre celler kan erstatte dem. Forskerne har hittil ikke hatt mye suksess med denne tilnærmingen, også kalt ”intracellulær immunisering”.

Likevel vies det økende interesse og midler til denne forskningen, særlig i USA. Det amerikanske National Institutes of Health har gitt betydelig støtte til et tredvetalls laboratorier som driver pionerforsøk på genterapi for å bekjempe hiv.

Stiftelsen til Bill og Melinda Gates har donert nærmere 14 millioner til et prosjekt ledet av nobelprisvinner David Baltimore, som forsøker å manipulere immunforsvaret til å produsere kraftige antistoffer mot hiv.

Langt unna

Den hiv-positive amerikaneren har ikke tatt aids-medisiner på snart to år, og legene kan ikke finne spor etter viruset i blodet hans.

Flere forskere har likevel vært raskt ute med å påpeke at man fortsatt er langt unna en kur mot aids.

Selv Gero Hütter, ansvarlig lege for den 42-årige pasienten, understreker at beinmargstransplantasjon er en så farlig prosedyre at den ikke kan forsvares etisk i andre tilfeller enn de helt desperate, som leukemi på sent stadium. Rundt en tredel av pasientene dør av behandlingen.

I tillegg til er beinmargstransplantasjon også svært kostbart, rundt 250 000 dollar per pasient, hvilket gjør den uaktuell for de aller fleste hiv-smittede i verden.

Gjemmer seg bort

Forskerne peker også på at det ennå ikke er klart om pasienten er helt fri for hiv-viruset. Viruset har en egen evne til å gjemme seg bort i ulike deler av kroppen.

Eksempelvis kan moderne antiretroviral-medisiner senke pasientens virusnivå i blodet til det nærmest ikke er mulig å oppdage. Så snart pasienten slutter med behandlingen, kommer viruset fram igjen.

Hütters pasient ser ut til å være virusfri selv i kjente gjemmesteder som hjernen og tarmsystemet. Men mange forskere er skeptiske til om testene har vært grundige nok.

- Langt mer nøyaktige undersøkelser av en rekke biologiske prøver er nødvendig for å konstatere at viruset ikke lenger er til stede, sier Andrew Badley, direktør for forskningslaboratiet for HIV og immunologi ved den amerikanske Mayo-klinikken til nyhetsbyrået AP.

Han får støtte av Brockmeyer:

- Pasienten har gjennomgått så mye behandling de siste to årene at det har vært vanskelig å gjennomføre biopsitester av lymfekjertlene hans. Jeg er overbevist om at man vil finne viruset der, sier han til forskning.no.

På et nylig møte om virusbekjempelse i regi av den amerikanske Foundation for AIDS Research, amfAR, medgikk også dr. Hütter at lave hiv-nivåer kan unnslippe alle unntatt de mest sensitive testene.

Disse testene er ennå ikke blitt utført på 42-åringen. Hver gang såkalt helbredede mennesker er undersøkt med denne teknikken, har man funnet viruset.

Håpefull

Baltimore tar ifølge Wall Street Journal resultatet som et ”veldig godt tegn” og noe nær et ”prinsippbevis” for genterapi i kampen mot aids, med forbehold om at Berlin-tilfellet er et unntakstilfelle.

Andre forskere peker på at hvis transplantasjonen viser seg å ha vært vellykket, og den kan brukes på andre pasienter, kan genterapi en gang i framtiden være i stand til å restrukturere en pasients celler til å endre beinmargen på samme måte som en transplantasjon kan, uten faremomentene. Et slikt gjennombrudd ligger sannsynligvis tiår fram i tid.

Brockmeyer har tro på at selv om den 42-årige pasienten i Berlin fortsatt har hiv-viruset bortgjemt i kroppen, kan det være mulig å fjerne det fullstendig med antiretrovirale medisiner.

- Han vil være en svært spennende pasient å følge med på framover. I tillegg er det viktig å verifisere forsøket ved å prøve det ut på flere personer. Det vil også være interessant å se hvilken effekt metoden har på pasienter i et veldig tidlig stadium av hiv-infeksjon.

- Uansett er det åpenbart at forbedrede teknikker for å transplantere beinmarg ikke er tilstrekkelig i kampen mot aids. Løsningen ligger i å utvikle genetisk omformede celler som kan stimulere pasientens eget hiv-forsvar, mener den tyske forskeren.

Referanse:

Charité: Patient besiegt HI-Virus dank Knochenmarkspende
ScienceNOW: A Cure for AIDS? Not Quite
Time Health&Science: Can a Bone-Marrow Transplant Halt HIV?
Science: Building an HIV-Proof Immune System
The Wall Street Journal: A Doctor, a Mutation and a Potential Cure for AIDS

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Dermed er tallet oppe i 61. Men fortsatt er det mye som gjenstår for å forstå autismediagnosen.