Når døden nærmer seg, er det beste å tro sterkt, eller ikke tro i det hele tatt. De som bare tror "litt", frykter døden mest, viser en amerikansk undersøkelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Å prate religion er til liten trøst for eldre som ikke har interesser i den retning, viser en undersøkelse fra University of Florida. Snarere tvert imot: For kirkegjengere som ikke har en sterk personlig overbevisning, kan det øke redselen for døden og det hinsidige.
- De kan bli mer engstelige for oppgjørets time, enn mennesker som ikke tror i det hele tatt, sier sosiolog Monika Ardelt.
Professor Ardelt og kollega Cynthia S. Koenig intervjuet 103 friske og 19 pleietrengende eldre i Florida, alle over 60 år. Undersøkelsen avdekket klare forskjeller: Personlig troende som hadde basert livet på en gudstro var mindre redde for døden og mer tilfreds med livet enn de som hadde vanket i kirken uten en personlig overbevisning.
Redde for oppgjørets time
"Monika Ardelt."
Den siste gruppen hadde vært med i religiøse miljøer for å dekke andre behov, for eksempel sosiale. Men på tampen av livet var de mer utsatte for bekymring og engstelse enn ikke-troende, fordi de følte at de ikke hadde levd like godt som de skulle.
- De vet hva kirken lærer, men de har ikke nødvendigvis klart eller villet leve opp til det. Dermed kan de være mer redde for oppgjørets time enn andre som ikke tror i det hele tatt, sier Ardelt.
- Disse menneskene kan slite med eksistensielle problemer mot slutten av livet. Moralen er at hvis du ikke kan leve livet i troen på en høyere makt, er det bedre å være ikke-troende enn å være religiøs ut fra gale grunner.
Blant de “halvt troende” i undersøkelsen var også en tidligere prest, forteller sosiologen.
- Da jeg spurte om han fortsatt deltok i religiøse aktiviteter, svarte han “ikke noe særlig, jeg er pensjonert”. Til syvende og sist var han ikke særlig religiøs i det hele tatt.
Religiøse grupper
Men selv en personlig gudstro er ikke i seg selv nok til å gi livet mening, ifølge svarene i undersøkelsen. Derimot hjalp det å delta i religiøse aktiviteter med andre mennesker, som gudstjenester og bibelgrupper.
- Tydeligvis er det fellesskapet man finner i en gruppe og følelsen av å være i kontakt med en høyere makt som kan skape en mening med livet, sier Monika Ardelt.
Så kanskje det ikke fungerer å si “Jeg trenger ingen kirke, jeg kan være åndelig på egen hånd”, tilføyer sosiologen.
Referanse: Monika Ardelt og Cynthia S. Koenig: The Role of Religion for Hospice Patients and Relatively Healthy Older Adults (publisert i Research on Aging). Rapporten (PDF-fil).
