Psykisk støtdemper mot plager

Å være mentalt hardfør kan hjelpe mot helseplager og få ned sykefraværet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det kommer  frem i en studie av ansatte i forsvaret og studenter gjort ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Ifølge studien rapporterer studenter som bekymrer seg over karakterenes effekt på fremtidige akademiske og karriererelaterte mål om flere helseplager – men da kan høy mental hardførhet utgjøre en positiv effekt.

I den første delen av studien målte forskeren 213 psykologistudenter for mental hardførhet, somatiske og psykologiske helseplager, og akademisk stress.

- Vi fant at de som skårer høyt på mental hardførhet rapporterte færre helseplager da de var stresset sammenlignet med de som var mindre hardføre. Hardførhet fungerer altså som en slags støtdemper.

Det sier Sigurd W. Hystad, som nylig disputerte med doktoravhandlingen Measuring Psychological Resiliency.

Hvordan takle stress?

I avhandlingen skriver han at noen takler stress bedre enn andre, og at din mentale hardførhet kan være den psykologiske støtdemperen som utgjør forskjellen.

- Mental hardførhet er hvordan du tolker det man kan kalle stressende hendelser. Ser man de som noe skummelt vil de sannsynligvis påvirke deg negativt. Men hvis du ser stressende hendelser som en utfordring som du kan til en viss grad kontrollere, hvis du engasjerer deg nok, da kan stresset bli en motivasjonsfaktor.

Hystad forklarer at begrepet mental hardførhet utgjøres av tre personlige egenskaper:

- Den første egenskapen er følelsen av å ha kontroll, som vil si at vi føler at vi er i stand til å påvirke utfallet av hva som skjer med oss.

- Den andre er om vi ser på nye og ukjente opplevelser som en utfordring og en mulighet til å lære, heller enn noe som vi bør unngå. Den tredje egenskapen er commitment, altså i hvilken grad vi engasjerer oss og involverer oss for å oppnå det vi ønsker.

Studenter med høy hardførhet har en tendens til å se nye opplevelser som utfordrende og spennende, skriver Hystad i avhandlingen.

I avhandlingen skriver Hystad at noen takler stress bedre enn andre, og at din mentale hardførhet kan være den psykologiske støtdemperen som utgjør forskjellen. (Foto: iStockphoto)

Studien viser at god selvtilit i møtet med nye utfordringer ser ut til å beskytte studentene mot flere av de helseskadende følgene av stress.

Mindre sykefravær

Den andre delen av Hystads studie så på positive effekter av høy mental hardførhet blant militære og sivile ansatte i forsvaret, og, mer spesifikt, forholdet mellom hardførhet og sykefravær.

Over 7000 respondenter ble først målt for mental hardførhet, og deretter ble sykefraværsdata om de fleste av dem hentet fra NAV.

- De som hadde høy mental hardførhet hadde mindre sannsynlighet for å sykemelde seg, sier Hystad.

For å måle deltagernes mentale hardførhet anvendte Hystad og kollegaene et skjema med femten erklæringer som de ble bedt om å si i hvilken grad de er enig eller uenig i. Skjemaet er kalt Dispositional Resilience Scale og brukes i store deler av verden.

Hystad sier at mental hardførhet kanskje kan trenes opp. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen/UiB)

Erklæringene inkluderer fraser som ‘jeg føler at livet mitt er ganske innholdsløst’, og ‘når jeg legger planer er jeg sikker på at jeg kan få dem realisert.’ Hystad var selv med på å forbedre en norsk oversettelse av skjemaet.

Kan trenes opp, kanskje

Stressfaktorer er selvsagt en del av hverdagen for folk utenfor forsvaret og universitetene også, og støtdemperen en får av høy mental hardførhet er sannsynligvis god å ha for alle og enhver.

Det er derfor godt nytt at Hystad sier at mental hardførhet kanskje kan trenes opp.

- Det foreligger noe forskning som viser at det mulig, men dette er ikke robost nok til at vi kan definitift si at hardførhet kan trenes. Men det er her fokuser bør være fremover, avslutter han.

Referanser:

Sigurd W. Hystad et al, Psychometric properties and predictive value of the new Norwegian personality hardiness measure, doktoravhandling, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, 2011

Les mer om avhandlingen på UiBs nettsider 

Powered by Labrador CMS