Folk som ikke har så lett for å snakke om følelsene sine kan få god hjelp av å skrive om dem, mener forskerne. Bare de ikke gjør det hver dag, i ei dagbok.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Få det ut, pleide mammaen til bestevenninna mi å si til oss frustrerte tenåringer. Psykologene er visst enige. Men hva om du ikke er av den pratsomme sorten? Ny forskning viser at det hjelper å skrive om det i stedet.
Britiske forskere har nemlig vist at de tause får beskyttelse mot negative effekter av stress hvis de rabler ned noen sider om traumene sine. Og skal vi tro tidligere forskning er det flere fordeler med å få ut ubehagelighetene.
Andre undersøkelser har nemlig vist at det å være åpen om sine traumatiske opplevelser kan forbedre humøret, styrke immunforsvaret og øke følelsen av velvære.
Stress på labben
For å finne ut om skrivinga hadde den ønskede effekten, lot Daryl O’Connor og kollegaene fra University of Leeds to grupper nedtegne opplevelsene sine i tre dager på rad. Den ene gruppa skrev om traumer de hadde hatt, mens de andre fortalte om vanlige hendelser.
To uker senere ble hele gjengen godt stresset på et laboratorium, før forskerne målte blodtrykk, puls og hvor mye de frivillige lot seg forstyrre av behandlinga. Da viste det seg at de som vanligvis ikke snakket om følelser, men som hadde fått skrevet om dem i forveien, hadde lavere blodtrykk etter stressforsøket sammenlignet med de som ikke hadde fått sakene ut.
- Det kan altså tyde på at mennesker som vanligvis ikke uttrykker følelsene sine kan få hjelp av å skrive om sine traumatiske opplevelser, tror O’Connor.
Men om du allerede er på vei ut for å kjøpe penn og papir, bør du kanskje ta det litt rolig i svingene. En annen undersøkelse viser nemlig at det å skrive for ofte i dagboka har sammenheng med skrantende psykologisk helse.
Dårlig dagbok
Elaine Duncan fra Glasgow Caledonian University og David Sheffield fra Staffordshire University har nemlig undersøkt 94 personer som skrev dagbok jevnlig, og 41 stykker som aldri hadde eid en.
Dagbokskriverne viste seg å ha en større tendens til angst og somatiske lidelser som hodepine, utmattelse og smerter. De som i tillegg leste det de hadde skrevet i boka, hadde enda mer angst og ubehag.
Hvor vidt deltagerne hadde fått dårlig mental helse av å skrive dagbok, eller om folk med svak psykologisk helse har en tendens til å skrive dagbok, er imidlertid noe uklart.
- Her trengs det mer forskning, konkluderer Duncan viselig.
Og inntil nye resultater kan bringe klarhet i forvirringa får vi vel bare prøve å holde oss sånn passe midt imellom: skrive litt av og til, men ikke hver dag, og for all del ikke lese hva vi har forfattet. Eller vi kan gjøre som vi nordmenn pleier: tømme innpå ei flaske vin og snakke om det i stedet.
Referanse:
Begge rapportene ble lagt fram på British Psychological Society’s Division of Health Psychology Annual Conference, ved Pollock Halls i Edinburgh, 8. og 9. September 2004.
