Hva er det som gjør at noen ender opp på toppen av det sosiale hierarkiet, mens andre ender opp nederst? Forsker Carmen Sandi mener stress er en viktig faktor.
Konferansen ble arrangert ved Universitetet i Bergen 26.-28. mai, med økonomisk støtte fra NevroNor i Forskningsrådet. NevroNor er en nasjonal og strategisk satsing på nevrovitenskapelig forskning.
Rundt 20 forskere med ulike innfallsvinker til feltet var invitert til å holde foredrag, og rundt 120 unge og mer etablerte forskere deltok på konferansen.
Følelse av stress i en situasjon kan ha langvarig effekt og føre til underordning i lignende situasjoner.
Carmen Sandi er professor ved The Laboratory of Behavioral Genetics ved Ecole Polytechinque Fédérale de Lausanne i Sveits.
Hun har forsket på hvordan stress påvirker det sosiale hierarkiet blant rotter, det vil si at noen er overordnede mens andre er underordnede.
Resultatene viser at rotter som ble utsatt for en stressende situasjon før de ble presentert for en annen rotte, oppførte seg underlegent under det første møtet.
Men rangordningen var mer langvarig enn som så. Når rottene møttes igjen etter sju dager, inntok rottene de samme posisjonene som de hadde hatt under det første møtet:
Den underlegne rotten oppførte seg fortsatt underlegent, mens den dominerende rotten fortsatt hadde overtaket.
Mindre aktivitet
– Vi vet at stress kan påvirke atferd og kognitive evner, det vil si evnen til blant annet å huske og å lære.
– Disse resultatene antyder at stress også spiller en viktig rolle i å danne sosiale hierarkier, og at hukommelse er en viktig bidragsyter til å bevare disse strukturene, sier Sandi.
Hun var en av foredragsholderne på NevroNor-konferansen New Concepts in Neuroscience som ble arrangert i Bergen 26.–28. mai.
Sandi og kollegene vil gjerne finne ut hva som er årsaken til at stress har så stor innvirkning på sosiale hierarkier. De undersøker derfor reguleringen av bestemte gener i områder i hjernen som påvirker stressresponsen.
– Det ser ut til at bestemte reseptorer i hjernen i perioder er mindre aktive hos stressede og underlegne rotter. Dette kan være en forklaring på hvorfor stress gjør at de husker sin plass i hierarkiet også på lang sikt, forklarer Sandi.
Sosial ubalanse
En stresset rotte, inntar lettere en underlegen posisjon i møte med en annen rotte. (Foto: Carmen Sandi)
Hun forteller at epidemiologiske studier på mennesker har vist at det å befinne seg langt nede i et sosialt hierarki er assosiert med økte helseproblemer, som angst og depresjon.
Og jo større ulikheten er innad i de hierarkiske strukturene, jo flere helseproblemer og psykiske problemer kan man observere.
– Vår forskning antyder at stress er en mekanisme som øker den sosial ubalansen og dermed kan svekke helsen, sier Sandi.
Hun understreker at forsøkene er gjort på rotter, og at det er for tidlig å kunne fastslå at funnene kan overføres til mennesker.
Påvirker personligheten
Annonse
Registrering av data fra mennesker tyder på at stress tidlig i livet kan ha langsiktige konsekvenser for et individs personlighet og føre til økt aggresjon.
Det finnes flere dyremodeller som brukes for å forske på stress tidlig i livet, inkludert en som Sandi og hennes kolleger har utviklet. Den viser at også rotter som blir utsatt for stress som unge, opplever økt aggresjon når de blir voksne.
Carmen Sandi forsker på stress og sosiale hierarkier. (Foto: Elin Fugelsnes)
– En av årsakene til at stress tidlig i livet kan gjøre individer mer aggressive i voksen alder, ser ut til å være at stress endrer vesentlige aspekter av personligheten, slik som økt impulsivitet.
– Hvis vi ved hjelp av dyremodeller kan forstå hva som går galt i aggressive rotter, kan vi etter hvert kanskje finne en behandling for mennesker. Det vil være til stor hjelp for samfunnet, mener Sandi.
