Fobier og angst kan overføres fra foreldre til barn. Men hvordan skjer det?
Rottemor frykter duften av peppermynte etter at forskerne har lært henne at den betyr et elektrisk støt. Men også ungene hennes misliker lukten.
Det er delvis fordi de kan lukte morens frykt. Da skjer det noe i hjernen, ifølge en ny, amerikansk studie.
Om dette gjelder menneskebarn, er høyst usikkert.
– Det er en interessant hypotese, men det er ikke alle rottestudier som kan overføres direkte til mennesker, sier førsteamanuensis i psykologi Mona Bekkhus ved Universitetet i Oslo.
Lærer å frykte
– Hvis mor er redd for noe, vil ofte barnet også bli det, sier Bekkhus til forskning.no.
Det kan skyldes både gener og sosial læring. Tidligere i år kom en amerikansk studie, også den av rotter, som antydet at angst kan arves fra foreldre og besteforeldre.
– Gener og miljø kan være involvert samtidig. Miljøet kan «skru på» genene, sier Bekkhus.
Rottemoren lærte å frykte peppermynte før ungen ble født. Da peppermyntelukten kom sigende etter fødselen, ble hun redd. Det ble også ungene som var sammen med henne.
Annonse
Rottemammaen behandlet ungene tøffere da hun var stresset. Men frykten bredte seg blant ungene selv da moren ikke var i nærheten.
Babyer ser mer enn rottebarn
Da rotteungene ble plassert alene og fikk ferten av peppermynte, ble de også redde. Det var fordi de forbandt lukten med morens fryktodør.
– Det kan hende at også mennesker skiller ut en spesiell lukt når vi er redde, vi skiller for eksempel ut et stresshormon. Men vi vet ikke om konsekvensene for barnet er de samme som hos rotter, sier Bekkhus.
– Nyfødte rotter er blinde og avhengige av lukt, mens spedbarn i større grad bruker syn og hørsel.
Stopper frykten i hjernen
Forskerne fant at ett område i hjernen ble særlig aktivt under rottenes redsel.
Rottene fikk høyere nivåer av stresshormoner, og større aktivitet i området kalt amygdala. Amygdala har blitt knyttet til formidling av følelser som frykt.
Da forskerne hindret aktivitet i denne delen av hjernen, fikk ikke rottene den samme stressreaksjonen.
De amerikanske forskerne mener at dersom dette også gjelder mennesker, kan kunnskapen om hvilke mekanismer som styrer overføringen av frykt mellom mor og barn bli viktig i forebyggende arbeid og for å utvikle bedre behandling av dem som sliter med angst.
Det kan bety nye behandlingsformer, tror Bekkhus. Men først må man altså finne ut om menneskebarn fungerer på samme måte som rotteunger på dette området.
