Saken er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Les mer
Vannforsyning er så nært knyttet til forventninger om hva staten skal levere.

Hva skaper en stat for de som bor der?

Hva har vannforsyning, veier og strøm med statsdannelse å gjøre? Mye, ifølge forsker.

23.5 2016 04:00

Hvordan kan dagligdagse goder som renovasjon og elektrisitet, gi innsikt i hvordan stater blir til?

Det har seniorforsker Randi Solhjell undersøkt i sin doktorgradsavhandling.

– Vann, strøm og renovasjon klinger litt tørt. Men disse tingene er så grunnleggende for at du skal fungere i hverdagen din. Vann er livsviktig og for å tjene penger og gå på skole, er du avhengig av veier for å komme deg fra A til Å. Å studere forholdet mellom leverandører av slike goder, og de som skal ha tilgang til dem, forteller noe om hva slags typer samfunnskontrakt man har, sier Solhjell.

– Enorme forventninger

Solhjell har sett på et krigsherjet Øst-Kongo, i slummen, hvor det antas at det ikke finnes en fungerende stat.

– Det viser seg imidlertid at det er enorme forventninger fra borgerne her, om å bli anerkjent som nettopp det og om å få tilgang til statskontrollerte goder. Forventningene kommer også fra ungdom som aldri har opplevd annet enn krig, sier hun.

Ofte blir Kongo sett på som en svak eller feilet stat.

– Jeg prøver ikke å motbevise det, men å se på de faktiske forholdene der. Mange i Kongo har en rekke ideer om hva en stat bør være, men dette blir ofte ikke vurdert av vestlige akademikere. De gir heller sine egne prognoser, sier Solhjell.

Ser etter hva en stat faktisk er

Hun mener at i stedet for å vurdere hva en stat skal være eller hvordan den skal se ut fra utsiden, bør forskere å gå dypere inn empirisk og finne ut hva som faktisk er synet på staten og hvordan den fungerer blant de menneskene det gjelder.

– I stedet for å se på hva en stat i Afrika ikke er, ser jeg på hva en stat faktisk er, sier Solhjell.

Seniorforskeren har med andre ord forsøkt å angripe forskningsarbeidet med et mest mulig åpent sinn.

– Hvis du på forhånd har gitte kriterier for en velfungerende stat, som du skal se etter, mener jeg at du alltid vil finne det du leter etter. Det gir ikke veldig fruktbar forskning. Når du ikke vet hva forventningene dine er og heller bruker goder alle trenger til å se på statsdannelse, skjønner du mer av folks forventninger til staten, sier hun.

Tre dimensjoner

Solhjell har funnet ut at statsdannelse bør studeres i lys av tre forskjellige dimensjoner: 

  • Spatial, som betegner de konkrete, samfunnsgeografiske forholdene.
  • Distinction, som handler om forskjellsbehandling og hierarkier.
  • Ideology, som er ideer om hvordan staten skal fungere blant de som utøver statlige oppgaver.

– Alle disse dimensjonene sier noe om hvordan vi kan studere ulike deler av staten og hvordan de er relatert til hverandre, sier Solhjell. 

Et eksempel på dimensjonen spatial kan være relasjonene til nabostaten Rwanda, eller den urbane geografien som skiller de som bor i slum fra de med infrastruktur. Dimensjonen distinction kan være hvordan noen blir sett på som «ordentlige» borgere mens andre blir sett på som «lovløse».

– Ideer om hvem som fortjener og hvem som ikke fortjener tilgang på offentlige goder sier mye om hva som er statens tjenester, ansvar og borgerrettigheter. Dimensjonen idelogy er ideer om hvordan staten skal fungere blant de som «lever» og «utfører» staten, for eksempel modernisering, og hva slags praktiske konsekvenser disse ideene får på bakken, for eksempel at fattige borgere mister husene sine til fordel for nye veier, sier Solhjell.

– Kan bidra til et fredeligere samfunn

Funnene kan ifølge forskeren ha praktisk betyning i for eksempel utviklingsarbeid. 

– Planlegging av store prosjekter, som vannverk, broer og veier, skjer som regel lokalt der dette skal bygges. Men ofte skaper gode intensjoner mye konflikt på bakken, sier Solhjell. 

Hun bruker vannverket i Kongo som eksempel, der man er i en overgangsfase fra statseid selskap til privateid aksjeselskap.

– Lenge har vannprisene vært kunstig lave fordi dette er en måte å sikre at det ikke er for mye uro blant vanlig folk i form av protester. Når Verdensbanken og regimet i Kinshasa nå har gått sammen om en privatisering for å effektivisere vannforsyning, skaper dette et veldig stort press fra internasjonale aktører om å heve prisene. Dette igjen skaper en viss uro også innad i regimet i Kinshasa, fordi vann er så nært knyttet til forventninger om hva staten skal levere, sier hun.

Hun mener derfor at teknokratisk utviklingsarbeid, som å effektivisere vannforsyning, må være tettere knyttet til hva slags forventninger og forhold det er i stat og samfunn for å skape en vinn-vinn-situasjon.

– På den måten kan utviklingsprosjekter være med på å fostre og bygge opp under samfunnskontrakten, som igjen kan bidra til et mer fredelig samfunn på lang sikt.

Referanse: 

Randi Solhjell. Dimensions of statehood: A study of public goods in Bukavu, the Democratic Republic of Congo, doktorgradsavhandling, London School of Economics and Political Science, 2016

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord