Utforsker kreftsynder

Forskere fra hele verden forenes i jakta på hemmelighetene til kreftstamceller – celler som kan overleve kreftkurene og starte nye svulster etterpå.
4.12 2009 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Denne uka er eksperter fra hele verden samlet i Norge for å presentere resultatene sine og diskutere veien videre i kampen mot kreft. Stikkordet er stamceller.

I de siste åra har forskerne nemlig funnet mange indikasjoner på at såkalte kreftstamceller kan være grunnen til at kreft ofte vender tilbake etter behandling.

Håpet er at ny kunnskap om stamceller skal gi oss mer effektive våpen mot kreft.

- Det er da veldig viktig å finne egenskaper som er spesifikke kun for kreftstamcellene slik at vi ikke angriper de normale stamcellene i kroppen vår, sier Ola Myklebost, forsker ved Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus i en artikkel på sykehusets nettsider.

Myklebost er arrangør for det internasjonale symposiet Frontiers in Cancer Stem Cell Research: From Basic Science Towards a Cure, som nå holdes i Oslo.

Motstandsdyktige kreftstamceller

Stamceller er celler som kan utvikle seg til ulike typer celler og gi opphav til nye celler. Vevet i kroppen består for det aller meste av vanlige celler, men har også noen få stamceller. Når vanlige celler dør eller vevet får en skade, lager stamcellene nye celler som erstatning.

Og forskerne mener altså at slike stamceller også finnes i kreftvev.

- Funn viser at kreftceller ofte beholder eller skaffer seg egenskaper som i normalt vev er forbeholdt stamceller. Derfor kan de vokse ubegrenset og være motstandsdyktige mot kreftbehandlingen, sier Myklebost ifølge Radiumhospitalet.

- Når forskerne tidligere har studert svulstenes egenskaper for å finne nye angrepsvinkler, har de i praksis studert de cellene som utgjør hoveddelen eller gjennomsnittet av svulsten, forklarer Myklebost.

Kreftbehandlingen fokuserer også på metoder som ser ut til å ta knekken på nettopp hoveddelen av svulsten. Men kanskje overlever de få, men viktige kreftstamcellene, som så kan spre seg og gi opphav til nye svulster.

Løvetannlignelse

For øyeblikket foregår det noen få kliniske utprøvinger av behandlingsformer som retter seg mot kreftstamcellene. Men mesteparten av forskningen går fremdeles ut på å utforske disse cellenes egenskaper.

Og er vi heldige, kan slik kunnskap gi oss viktige kreftvåpen i framtida. Den beste medisinen kan beskrives med en velkjent analogi fra hagen, ifølge Rikshospitalets nettsider.

Det er den amerikanske forskeren William Matsui, en av foredragsholderne på symposiet, som har funnet på lignelsen, som går som følger:

Når man klipper plenen ser det ut til at all løvetannen blir borte, men snart spruter nye skudd og knopper opp igjen.

Dersom man heller angriper planten med gift som ødelegger røttene, vil det først se ut som om taktikken ikke virker – plenen er fremdeles full av løvetann. Men etter hvert visner blomstene, og ingen nye blader vokser opp igjen.

- Tanken er at hvis vi kan drepe kreftstamcellene, eller få dem til å modnes, kan resten av svulsten kanskje bli “godartet” og håndterbar, og i hvert fall kunne lettere behandles med tradisjonell terapi, sier Myklebost.

Lenker:

Rikshospitalet: Dreper vi de riktige kreftcellene?

Symposium: Frontiers in Cancer Stem Cell Research: From Basic Science Towards a Cure

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Internasjonalt møte

Symposiet Frontiers in Cancer Stem Cell Research: From Basic Science Towards a Cure varer fra 2. til 4. desember 2009.

Det arrangeres av Senter for forskningsdrevet innovasjon innen kreftstamceller på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus (SFI CAST) med støtte fra Hydros fond og blant andre Kreftforeningen.

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

Havforskningsinstituttet

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

NIBIO

Vi vil ha friske norske jordbær, plommer og grønnsaker som hverken er angrepet av sopp eller skadedyr. Samtidig har Norge fått en økning i skadegjørere som er resistente mot plantevernmidler.

Norges idrettshøgskole

En time med rask gange utligner helserisikoen det er å sitte stille i åtte timer.

Siste fra forskningsmiljøene

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Ferske prøver i Amundsenhavet ved Sydpolen viser at en betydelig andel av blyet der stammer fra naturlige kilder.

SINTEF

I fremtiden kan det være slutt på kravlende mark eller fiskebiter som agn.

Universitetet i Oslo

Depresjon er opp til dobbelt så vanlig blant gravide fra etniske minoriteter sammenlignet med kvinner fra vestlige land.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Spør en forsker:

Kroppen slapper av og tankene faller til ro når ilden spraker. Men hvorfor?

Forskere har identifisert mulige antistoffer mot zikaviruset i laboratoriemus. Det kan være et viktig skritt på veien mot en zikavaksine.

Vanlige barnesykdommer reduserer ikke den forventede levetiden slik man tidligere har trodd, viser ny forskning.