Utforsker kreftsynder

Forskere fra hele verden forenes i jakta på hemmelighetene til kreftstamceller – celler som kan overleve kreftkurene og starte nye svulster etterpå.
4.12 2009 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Denne uka er eksperter fra hele verden samlet i Norge for å presentere resultatene sine og diskutere veien videre i kampen mot kreft. Stikkordet er stamceller.

I de siste åra har forskerne nemlig funnet mange indikasjoner på at såkalte kreftstamceller kan være grunnen til at kreft ofte vender tilbake etter behandling.

Håpet er at ny kunnskap om stamceller skal gi oss mer effektive våpen mot kreft.

- Det er da veldig viktig å finne egenskaper som er spesifikke kun for kreftstamcellene slik at vi ikke angriper de normale stamcellene i kroppen vår, sier Ola Myklebost, forsker ved Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus i en artikkel på sykehusets nettsider.

Myklebost er arrangør for det internasjonale symposiet Frontiers in Cancer Stem Cell Research: From Basic Science Towards a Cure, som nå holdes i Oslo.

Motstandsdyktige kreftstamceller

Stamceller er celler som kan utvikle seg til ulike typer celler og gi opphav til nye celler. Vevet i kroppen består for det aller meste av vanlige celler, men har også noen få stamceller. Når vanlige celler dør eller vevet får en skade, lager stamcellene nye celler som erstatning.

Og forskerne mener altså at slike stamceller også finnes i kreftvev.

- Funn viser at kreftceller ofte beholder eller skaffer seg egenskaper som i normalt vev er forbeholdt stamceller. Derfor kan de vokse ubegrenset og være motstandsdyktige mot kreftbehandlingen, sier Myklebost ifølge Radiumhospitalet.

- Når forskerne tidligere har studert svulstenes egenskaper for å finne nye angrepsvinkler, har de i praksis studert de cellene som utgjør hoveddelen eller gjennomsnittet av svulsten, forklarer Myklebost.

Kreftbehandlingen fokuserer også på metoder som ser ut til å ta knekken på nettopp hoveddelen av svulsten. Men kanskje overlever de få, men viktige kreftstamcellene, som så kan spre seg og gi opphav til nye svulster.

Løvetannlignelse

For øyeblikket foregår det noen få kliniske utprøvinger av behandlingsformer som retter seg mot kreftstamcellene. Men mesteparten av forskningen går fremdeles ut på å utforske disse cellenes egenskaper.

Og er vi heldige, kan slik kunnskap gi oss viktige kreftvåpen i framtida. Den beste medisinen kan beskrives med en velkjent analogi fra hagen, ifølge Rikshospitalets nettsider.

Det er den amerikanske forskeren William Matsui, en av foredragsholderne på symposiet, som har funnet på lignelsen, som går som følger:

Når man klipper plenen ser det ut til at all løvetannen blir borte, men snart spruter nye skudd og knopper opp igjen.

Dersom man heller angriper planten med gift som ødelegger røttene, vil det først se ut som om taktikken ikke virker – plenen er fremdeles full av løvetann. Men etter hvert visner blomstene, og ingen nye blader vokser opp igjen.

- Tanken er at hvis vi kan drepe kreftstamcellene, eller få dem til å modnes, kan resten av svulsten kanskje bli “godartet” og håndterbar, og i hvert fall kunne lettere behandles med tradisjonell terapi, sier Myklebost.

Lenker:

Rikshospitalet: Dreper vi de riktige kreftcellene?

Symposium: Frontiers in Cancer Stem Cell Research: From Basic Science Towards a Cure

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Internasjonalt møte

Symposiet Frontiers in Cancer Stem Cell Research: From Basic Science Towards a Cure varer fra 2. til 4. desember 2009.

Det arrangeres av Senter for forskningsdrevet innovasjon innen kreftstamceller på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus (SFI CAST) med støtte fra Hydros fond og blant andre Kreftforeningen.

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Nord universitet

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Politihøgskolen

Forskere ville finne ut hva som skjer når politistudenter bruker kamerabriller under øvelser der det blir avfyrt skudd.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Det viser seg at Svartedauden skyldes raske klimaendringer i Sentral-Asia. – Det er god grunn til å tro at også andre sykdommer kan få ny utbredelse på grunn av klimaendringer, sier forsker.

Østlandsforskning

Kvinner i Forsvaret bruker ulike strategier for å føle seg verdsatt, viser ny forskning. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Journalistikken utvikler seg så raskt at medieforskerne nesten ikke klarer å holde tritt. Men det finnes fortsatt interessante forskjeller mellom nett og papir, ifølge en ny doktorgradsavhandling.

 

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Det viser seg at Svartedauden skyldes raske klimaendringer i Sentral-Asia. – Det er god grunn til å tro at også andre sykdommer kan få ny utbredelse på grunn av klimaendringer, sier forsker.

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.