- Noe av det som kan være utfordrende for utlendinger som skal lære seg norsk, er sammensatte ord, sier førsteamanuensis Eva Maagerø ved Høgskolen i Vestfold.

I en artikkel i boka Communication as Translatio, som nettopp er utkommet i Latvia, viser hun hvordan leddene i sammensetningene forholder seg til hverandre på veldig mange ulike måter.

- Nettopp dette mangfoldet kan skape utfordringer når en skal lære et nytt språk. Når man kjenner til spillereglene, blir sammensatte ord en viktig ressurs i språket, sier Maagerø.

Hundepølse?

I artikkelen bruker hun blant annet ”pølse” som eksempel.

- Dette er et kjent eksempel for de fleste som arbeider med norsk som andrespråk. Jeg viser hvordan sammensetningene gir nye ord, og at det ligger mye mening implisitt i sammensetningene. Det er ikke en måte ”å pakke ut” pølseordene på, sier hun.

La oss se på et utvalg, som kan være egnet til språklig forvirring:

- Fårepølse – pølse laget av fårekjøtt
- Hundepølse – pølse laget for hunder
- Danskepølse – pølse kjøpt i Danmark
- Grillpølse – pølse beregnet på grilling
- Julepølse – pølse laget spesielt for julen
- Wienerpølse- pølse inspirert av pølse fra Wien, kanskje?

- Man trenger faktisk ikke så lite kulturell kompetanse for å forstå sammensatte ord, slår Maagerø fast.

Noe er opplagt, noe er det ikke…

Noen av sammensetningene er ganske opplagte.

- Fordi de fleste vet at vi ikke spiser hunder i Norge, kan sammensetningen hundepølse ikke være parallell til fårepølse. De fleste vet også at vi ikke spiser dansker, og danskepølse kunne teoretisk sett kunne være en parallell til hundepølse, altså en pølse spesielt beregnet for dansker. Noe den ikke er, sier Maagerø.

- For å få med seg hele den kulturelle bakgrunnen for begrepet danskepølse, er det fint å vite at kjøttprisene er lavere i Danmark enn i Norge, slik at mange nordmenn reiser til Danmark og handler, sier Maagerø.

Hun legger til at Norge og Danmark  i tillegg har ulike bestemmelser om farging av mat, slik at danskepølsene er røde, noe som ikke minst gjør dem populære blant barn.

Vi lager nye ord

- I det hele tatt er sammensatte ord en utfordring på norsk, særlig fordi vi stadig lager nye sammensetninger i ulike situasjone, sier Maagerø:
 
- Vi finner sammensetninger i all bruk av norsk, fra barnespråk til vitenskapelige artikler, og vi finner sammensetninger med og som de fleste ordklasser. Sammensatte ord er en slags kreativ kraft i det norske språket.

Små barn leker ofte med sammensetninger og skaper morsomme og rare ord.

- I vitenskapelig språk byr sammensatte ord på nyanser innenfor terminologien i de ulike fagene. I skjønnlitteratur kan sammensatte ord være med på å skape originalitet og presisjon, fiortsetter hun.

Forfattere og sammensatte ord

Maagerø mener det er  interessant å se at enkelte forfattere med et annet morsmål enn norsk, bruker mange sammensatte ord, og tydeligvis opplever dem som viktige i sitt litterære språk.

- En slik forfatter er Bertram Besigye, som er født i Uganda i 1972. Han lager så mange nye og spenstige sammensetninger at de faktisk er blitt et slags varemerke for tekstene hans: en gutteflokkfleipete fyr, lolitablondine, sugemerkerødt, hakeslepphypnotisert – og mange, mange flere, ramser hun opp.

- Dette er sammensetninger som både viser den kreative kraften denne orddannelsen har i norsk, og som også knytter tilbake til barndommens lek med ord.

Kilde:

Basert på en artikkel i Communications as Translatio: Nordic-Baltic – Russian Cultural Dialogues, Daugavpils University, Latvia 2008.