Ifølge den brukte norske grammatikken kalles ordene skal, vil, kan, bør og må modalverb, eller modale hjelpeverb.

Stemmer grammatikken?

Modalverb har visse egenskaper som skiller dem fra andre verb, lærer vi. Blant annet tar de ikke objekt. Og vi kaller dem ofte hjelpeverb fordi de ikke kan stå alene uten et annet verb. Men stemmer dette for språket vi bruker til daglig?

Norsk er annerledes

Kristin Melum Eide har i sin doktorgradsavhandling ved Lingvistisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) stilt store spørsmålstegn ved “sannheten” om de norske modalverbene og egenskapene deres.

- Nyere norske grammatikker har adoptert ulike språklige teorier og måter å analysere setninger på fra engelsk. De engelske mønstrene passer i hovedtrekk godt på det norske språket. Men de skandinaviske språkene er annerledes på enkelte områder. Norsk viser seg å være mer likt tysk og hollandsk når det gjelder modalverbene, sier Eide.

Mange eksempler

De norske modalverbene er dermed ikke så forskjellige fra vanlige verb. På norsk kan nemlig modalverbene både ta objekt og stå som eneste verb i setningen.

Et eksempel på at skulle er eneste verb i setningen er “Jon skulle hjem”.

Dermed kan det ikke kalles hjelpeverb, siden det ikke står til et annet verb. Et eksempel på modalverb med objekt er “Marit kan fransk”.

- Det er nok ikke så lett å være norsklærer når elevene kan vise til mange eksempler som ikke passer til det som står i grammatikkboka, fortsetter Kristin Melum Eide.

To lesemåter

Modalverbene kan leses på to forskjellige måter, sier den språkvitenskapelige grammatikken. Den ene formidler sosiale normer i forhold til det som skjer, og kalles “deontisk lesning”. Et eksempel på dette kan være setningen “Marit har måttet dra”, som i bokmål bare kan bety at Marit har vært nødt til å reise.

Den andre måten verbene kan leses på, er at den som uttrykker seg vurderer om noe er sannsynlig eller ikke. Det heter “epistemisk lesning”. Setningen “Marit må ha dratt” betyr det samme som at jeg ser det som svært sannsynlig at Marit ikke er her lenger.

Reglene stemmer ikke

- På trøndersk, i motsetning til i bokmål, kan vi si “Marit har måtta forre” og mene “det er sannsynlig at…”. Så snart vi har observert dette, blir det nødvendig å bytte ut de etablerte reglene for hvordan setninger med modalverb skal leses og forstås. Dette gjelder forøvrig ikke bare trøndersk. Vi finner klare dialektgrenser i Norge på dette området, sier Eide.