Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Norsk tegnspråk mer likt kinesisk enn norsk

Norsk tegnspråk er annerledes enn andre tegnspråk i verden, sier språkforsker Sonja Erlenkamp. Hun er den første forskeren på grammatiske strukturer i tegnspråket.
30.5 2005 05:00

Sonja Erlenkamp er språkforsker ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og holder på å avslutte et forskningsprosjekt om norsk tegnspråk.

Hun er den første som forsker på ordstilling og andre grammatiske strukturer i norsk tegnspråk og sammenligner det med andre språk. Faktisk ligner det i oppbygningen mer på kinesisk enn på norsk.

- Strukturelt er norsk tegnspråk mer likt kinesisk og vietnamesisk enn norsk. På norsk har vi for eksempel mange sammensatte ord, på tegnspråk har vi nesten hvert ord for seg selv, slik kinesisk har, forteller Erlenkamp.

Fullstendig grammatikk

Også visse likheter med afrikanske språk som yoruba fins i vårt tegnspråk.

- For å vise flertall repeterer man hele eller deler av ordet, slik man gjør på yoruba.

Norsk tegnspråk har en fullstendig grammatikk, men det har ikke genus, det vil si hankjønn, hunkjønn og intetkjønn, slik norsk har. Det har heller ikke kasus, det vil si bøyninger av et ord etter hvilken betydning det skal ha, som hun eller henne, sjø eller sjøs.

Det gjør at det er helt ulikt de fleste indoeuropeiske språk som er den språkgruppen norsk hører til, men altså mer likt asiatiske språk.

Tredje norske språk?

- Det er viktig å ta vare på dette språket, nettopp fordi det er så unikt, sier Erlenkamp.

Norsk tegnspråk er under vurdering i Undervisnings- og forskningsdepartementet til å bli godkjent som det tredje offisielle språket i Norge, ved siden av norsk og samisk. Men etter en rapport som konkluderte positivt i juni i fjor har lite eller ingenting skjedd.


“Sonja Erlenkamp. (Foto: Annica Thomsson)”

- Språket i seg selv har stor verdi, fordi det er en del av den norske kulturarven. I tillegg gir språket oss forskere mer innsikt i hvordan hjernen og språk generelt fungerer.

- Men det er også en stor hjelp for hørselshemmede. Hvis norsk tegnspråk blir godkjent som offisielt norsk språk, vil det gi hørselshemmede muligheter til å leve bedre i vårt samfunn, sier Erlenkamp.

Et “offisielt norsk-stempel” vil blant annet bety at rettigheten hørselshemmede har til å få opplæring og utdanning på tegnspråk blir styrket på alle nivåer.

Ikke bare hender

Selv om håndbevegelser er det vi først og fremst forbinder med tegnspråk, står det bare for halvparten av informasjonen.

- I ansiktet ligger det grammatiske signaler, forteller Erlenkamp.

Tegnspråket krever presise håndbevegelser, men det er ikke verre enn at man kan kommunisere med én hånd også.

- Holder du for eksempel et barn på den ene armen, kan du snakke med den andre.

Tegnspråk kom først

Noen forskere hevder at tegnspråk er de eldste språkene i verden. Ett belegg for det er forsøk med primater som kan lære å kommunisere med tegnspråk, men som ikke har muskler i strupehodet til å snakke et muntlig språk. Altså: først kom tegnspråket, deretter kom mennesket.

- Det vi vet er at tegnspråk er veldig gammelt, sier Erlenkamp.

- Den første kilden vi har i Norge er allikevel først fra 1824 - det er jo ikke så gammelt, men det henger antagelig sammen med at språket har ikke vært anerkjent som eget språk, bare som hjelpemiddel og derfor er det ikke dokumentert.

Norsk tegnspråk blir brukt av omkring 4 000 døve i Norge, i alt bruker omtrent 15 000 personer språket for å kommunisere.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

Senter for internasjonalisering av utdanning

Ni av ti norske utvekslingselever ville anbefalt andre å ta et skoleår i utlandet, viser en ny undersøkelse.

Universitetet i Oslo

Læreren og elevene bruker tiden effektivt og undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser. Det viser analyser fra en omfattende videostudie som gjennomføres på ungdomstrinnet.

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Hvordan balanserer reineiere egne interesser opp mot andre? Forskere har undersøkt samarbeidsklimaet blant samiske reineiere ved hjelp av spillteori.    

Siste fra forskningsmiljøene

NTNU

Legene oppsøkte to barnehager for å undersøke friske barn. Men i barnehagen viste det seg at 43 prosent av barna hadde minst ett virus i luftveiene.

Nord universitet

Det er fullt mulig å få til mer heltidsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Sentrale personer i organisasjonen må bare ønske det sterkt nok, mener forsker.

Politihøgskolen

Forskere ville finne ut hva som skjer når politistudenter bruker kamerabriller under øvelser der det blir avfyrt skudd.

Foreldre, spesiell mødre, bør få opplæring i hvordan de oppdrar barna sine, slik at de ikke blir umoralske tyranner på fotballbanen, konkluderer en ny studie. Dårlig sportsånd må bekjempes tidlig, for moral og doping henger sammen, forteller forsker.  

Forskere og fagpersoner slår alarm og mener at barna får for lite tid til lek. De er bekymret for at barnehagen blir en arena for formell læring på bekostning av leken.

Hvordan balanserer reineiere egne interesser opp mot andre? Forskere har undersøkt samarbeidsklimaet blant samiske reineiere ved hjelp av spillteori.    

Det er minst tre måter å oppleve kunst på, mener en psykologiprofessor som har forsøkt å finne ut hva kunstopplevelser består av.