Lite nytt etter Kunnskapsløftet

Første generasjon lærebøker etter nye læreplaner foreligger. Det er slutt på opplistingen av hva elevene skal lære på de ulike klassetrinn. Nå sies det hva de skal kunne når de er ferdige. Det kalles målstyring.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forlagene har investert millioner og regjeringen har satt av tilsvarende beløp.

Kunnskapsløftet har avstedkommet enorm aktivitet i læreboksektoren. Men forlagene sitter litt skuffet tilbake. Omsetningen ble ikke som ventet, og skolene sitter på gjerdet.

Finn Stenstad er leder for Senter for pedagogiske tekster ved Høgskolen i Vestfold. Han har i en årrekke arbeidet med lærebokspørsmål spesielt i norskfaget, blant annet i NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening). Han er ikke veldig imponert over de nye lærebøkene.

Alle har nettsted

- Det er synd å si det, men egentlig er det ikke så veldig mye nytt i disse bøkene. Noe er det: Alle verkene inneholder henvisninger til et nettsted for supplerende og oppdatert kunnskap. Fortsatt er det brukt masse penger på flotte bilder, som eleven kanskje like greit kunne se på skjermen til en rimeligere penge, sier Stenstad.

De fleste forlagene gir elev og lærer gratis adgang til dette nettstedet, mens ett forlag faktisk krever betaling. På nettstedet finnes oppdatert informasjon og en viss grad av interaktivitet.

Tematisering og noen nye navn

Innholdet i lærebøkene er tematisert. I seg selv er ikke det så revolusjonerende - temaer hadde lærebøkene også på 1970-tallet. Og det er selvfølgelig kommet inn noen helt nye forfatternavn.

- De fem basisferdighetene preger selvfølgelig framstillingene: eleven skal lese, skrive, regne, bruke IKT og kunne samtale i alle fag. Dessuten er det noen små spor av at forfattere og forlag har tatt på alvor at Norge er et flerkulturelt samfunn, sier Stenstad.

Stenstad mener fagbeskrivelsene i Kunnskapsløftet er en gigantisk tillitserklæring til norske lærere, og sier “dere vet hva som skal til for å nå disse målene”.

- Planen i norsk nevner for eksempel ikke en eneste forfatter som elevene skal kjenne til. Men samtidig vet vi at mange lærere må undervise i mange fag de har liten eller ingen kompetanse i. Hvordan går det da? spør Stenstad.

Powered by Labrador CMS