Forskning viser at hjernen har vondt for å holde fra hverandre to språk uten å blande dem, sier lingvistikkprofessor Ana Teresa Pérez-Leroux ved University of Toronto.

- Vi har funnet at ulike språk ikke klarer å være totalt atskilte i hodet. Du kan bli svært god i et nytt språk, men det vil alltid være et slags vindu i hjernen der ett språk kan ‘lekke’over i det andre.

“Slår på” riktig språk

Språklekkasje hos tospråklige er et kjent fenomen i språkforskning, forteller Elizabeth Lanza, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Det kommer an på om språket er “slått på” eller ikke.

- Når en tospråklig snakker med en annen tospråklig er begge språkene aktivert, og man veksler mellom språkene avhengig av hva man snakker om.

- Men selv når en tospråklig snakker sammen med en person som bare behersker det ene språket, kan det være vanskelig for den tospråklige å forhindre at det andre språket blir aktivert - og da kan det oppstå “lekkasje”.

Men til syvende og sist er er ikke dette et problem, understreker Lanza.

- Egentlig kreves det stor innsikt i begge språks grammatikk for å kunne flette språkene inn mot hverandre.

- Gå til Norge

Hun kan vise til flere eksempler på språklekkasje.

- Jeg har hørt norskamerikanere som f.eks. sier “Jeg skal gå til Norge til sommeren” - fra engelsk “I will go to Norway”. Men ordet “go” på engelsk har en mer utvidet betydning enn “gå”.

Lanza er selv amerikaner bosatt i Norge, med barn som snakker både norsk og engelsk flytende.

- Da min datter Maria var liten var det enkelte perioder hvor norsken var “sterkere” eller mer dominant. En gang jeg var borte på et seminar og ringte hjem, spurte hun meg: “Miss you me?” i stedet for “Do you miss me?”

Ikke minst tyskere kan glippe med setninger, vant som de er med å putte verbet bakerst. En tospråklig tysker som også mestrer engelsk kan ende opp med “I to the dining room go”.

Eldre like språkmektige

Ana Teresa Pérez-Leroux, selv tospråklig engelsk/spansk, leder for tiden en lengre studie i tospråklighet.

- Hva vi har funnet er nye indikasjoner på at forskjeller mellom eldre og yngre språkstudenter ikke kommer av begrenset kapasitet hos de eldre, men fra hvor lenge de to språkene har delt plass i hjernen, sier hun.

Lengre felles lagring av språk i hjernen kan øke tendensen for lekkasje, men betyr altså ikke dårligere språkevner etterhvert som man blir eldre.

- Småbarn har lettere for å tilegne seg et nytt språks lydsystem sammenlignet med en voksen, men voksne kan oppnå en høy grad av tospråklighet selv om de muligens snakker med aksent, sier amerikansk/norske Elizabeth Lanza - uten aksent.