Musikalsk glosepugging gir bedre ordforråd

Klassisk musikk til takten av bankende menneskehjerter gir resultater for studenter som vil øke ordforrådet. Det mener førsteamanuensis Jan Emil Tveit ved NHH, som benytter konseptet Superlæring i språkundervisningen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den ukonvensjonelle metoden har fellestrekk med tradisjonell glosepugging når det gjelder systematikk, men har dog en svært utradisjonell tilnærming. Resultatene har vist seg å være meget gode.

Studentene sitter i auditoriet som vanlig, men her stopper også likheten med en vanlig engelsktime.

- Først kjører jeg en avslappingsseanse med rolig musikk. Deretter viser jeg en presentasjon med 150 engelske ord med norsk oversettelse, samtidig som jeg uttaler alle ordene for studentene i takt med musikken, forklarer Tveit. Musikken skal ha riktig takt og slå omtrent like raskt som hjertet til studentene som hører på.

Endring i hjernebølgene

- Slik oppnår man en såkalt “state of relaxed alertness” hos studentene, en rolig tilstand som har vist seg å være svært effektiv for læring. Hjernebølgeaktiviteten endres fra betanivå til alfanivå, sier Tveit som underviser ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH.

Superlæring er en videreutvikling av den bulgarske psykologen Dr. Georgi Lozanovs metode, som skulle øke læringseffektivitet og -hastighet. Den bygger på teoriene til nobelprisvinnerne Ornstein og Sperry om de to hjernehalvdelenes funksjoner.

God effekt

- Kurset består av to hovedøkter og jeg kjørte det for tredje gang like før eksamen i fjor høst, som et frivillig tilbud til studentene som tok valgfaget i engelsk, sier Tveit.

Tidligere har han gjennomført flere tilsvarende opplegg med kontrollgrupper, både ved NHH og ved høgskolene i Bodø og Stavanger. Effekten av å bruke musikk og både auditiv og visuell teknikk har vist seg å være god.

- Hensikten med den siste gjennomføringen av kurset har vært å bidra i forbindelse med studentenes eksamensforberedelser, ikke å drive forskning, sier han, og tilføyer at han vil benytte opplegget i undervisningen fremover.

Ørene eller øynene

Ideen til kursopplegget har sprunget ut av Tveits interesse for undervisningsmetodikk, som tidligere har vært hans primære forskningsfelt. I Superlæring-prosjektet har han brukt elementer av Mindmapping og Neuro Linguistic Programming (NLP).

- Jeg har selv erfart at det kan være vanskelig å lære seg et nytt språk hvis man ikke benytter de riktige metodene. Avgjørende for den enkelte students læring er å finne ut hvilken “sensory style” som gir best læringseffektivitet.

- Noen må bruke øynene, og har dermed en visuell stil, mens andre er mer auditive. Jeg bruker NLP-teknikker for å få en indikasjon på hvilke metoder som er mest effektive for den enkelte, sier Tveit.

Powered by Labrador CMS