Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

Lærer av det de er opptatt av

De yngste barna lærer gjennom å delta i aktiviteter sammen med andre, og gjennom å snakke med andre om det som opptar dem der og da.
4.1 2012 05:00

– Det som har langtidseffekt er samtaler med førskolelærer om tema barn er opptatt av, slår førsteamanuensis Liv Gjems ved Høgskolen i Vestfold fast.

Hun har ledet  forskningsprosjektet Barns læring av språk og gjennom språket. Prosjektet varte i 4 år og ble avsluttet høsten 2011. Gjennom sin egen forskning er hun blitt overbevist om at strukturerte og forhåndsplanlagte programmer i liten grad støtter barns læring på lang sikt. 

– Jeg har fått demonstrert hvordan man arbeider i amerikanske barnehager, med såkalte early literacy program. Her ble barna drillet i bokstaver, navn på de andre barna og de voksne, ukedagene og tallene. Hver seanse tok nøyaktig 45 minutter.

Det viktigste er å forstå 

– Andres forskning har vist at det viktigste ikke er hvor mange ord barnet kan, men at de vet hva ordene representerer, fortsetter Gjems.

– Derfor må barn høre ordene gjentatte ganger, i ulike sammenhenger som kan vise hvordan meningen kan variere. Barn kan ikke lære å forstå ord uten å bruke ordene i meningsfulle kontekster og få tilbakemelding fra andre barn eller fra voksne gjennom svar eller handlinger.

Et sentralt begrep i denne sammenhengen er kognitivt utvidende samtaler – samtaler som bidrar til å utvide barnets forståelse på to måter: For det første ved at samtalene har et visst omfang, slik at barnet opplever flere ulike sammenhenger å bruke ordet i i den samme samtalen.

For det andre ved at de viser til temaer som peker ut over det umiddelbare her og nå., og som viser til hendelser i fortid og framtid, hva man kan tenke, mene og ønske.

– Kognitivt utvidende spørsmål kan beskrives som spørsmål som fører samtalen ut over den umiddelbare konteksten, og som utvider barnets tenking til å omfatte temaer som er abstrakte.

Spørsmålene fører ifølge Gjems til at barnet anstrenger seg for å få den andre til å forstå hva hun eller han kan tenke eller vite, eller har erfart eller ønsker.

Barn er ute etter kunnskap

Barn er aktive kunnskapssøkere. Forskning viser imidlertid at det å ta i bruk skolebaserte program i barnehagen er bygd på en feiloppfatning som sier at den beste måten man kan forberede barn på skolen på er å venne dem tidlig til de formelle aktivitetene som kjennetegner skolens arbeid de første årene. 

– Snarere tvert imot er det slik at barnehagen kan legge til rette for at barna lærer ved å legge opp til aktiviteter som gir mening, bidrar til at barnas kunnskaper bygges opp og at læringen inngår i aktiviteter barna er interessert i, hevder Gjems videre.

– Selvfølgelig må førskolelæreren ha greie på det samtalen dreier seg om, og hun må ha kunnskap om samtaleledelse.

– Det aller mest grunnleggende er imidlertid evnen til å undersøke forhold sammen med barna, undre seg sammen med dem.

Når barn snakker med andre, det være seg voksne eller barn, øver de på å bruke ord og på å formulere sine meninger og tanker til ytringer som andre kan forstå.

– De lærer om ord, begreper, grammatikk og samtalesjangre. Dette er kunnskap som er av stor betydning for å kunne konstruere kunnskaper, både alene og sammen med andre.

Lære om språk

Det viktigste er ifølge Gjems at barna lærer seg meningene ordene bærer. De skal tilegne seg et språk som omfatter et rikt vokabular og begrepskunnskap med både bredde- og dybdeforståelse. 

– Ikke minst skal de lære koderelaterte ferdigheter som at ord er sammensatt av mindre taleelementer og at bokstavene representerer disse lydene. De skal også lære seg at det er en systematisk sammenheng mellom lyder og staving.

Det er mening og hva ting betyr som danner innledningen til en livslang læringsprosess – og jevnaldrende og eldre barn er, ifølge nyere forskning, de beste læremestrene.

Lære om verden gjennom ordene 

I førskolealderen er nettverket av kunnskaper hos barnet under oppbygging, og barn organiserer nye erfaringer og kunnskaper i forhold til det de allerede vet litt om. 

– Vi er etter hvert blitt svært klar over betydningen av tidlig språkstimulering, og dermed er kravet om språktester dukket opp, fortsetter Gjems.


(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.no)

– Da er det viktig å ha klart for seg at læring i førskolealderen ikke handler om løsrevne faktakunnskaper, men om langsomt å bygge opp kunnskapsbaser gjennom å gjøre gjentatte meningsfulle erfaringer. 

– Læring handler om å forstå at ord er symboler som refererer til et innhold., og det å kjenne innholdet i ord og begreper er nødvendig for å kunne tenke omkring abstrakte temaer og for å kunne delta i samtaler der man oppmuntres til å stille spørsmål, svare på spørsmål, vurdere erfaringer, finne på nye ting, fantasere og utvikle leketemaer.

Barn er opptatt av å utforske sine omgivelser og lære av omverdenen, og i vår kultur omgås barnet en mengde ulike kommunikasjonskanaler. Bilder og ord, logoer og symboler, tall og bokstaver opptar barn fra to-treårsalderen. 

Gjennom lek og manipulering som engasjerer barna kan barna møte et rikt vokabular med både kjente og ukjente ord.

Den deltakende veilederen

I den prosessen barnet går gjennom er det nyttig med en deltakende veileder, en som kan bygge bro mellom på den ene siden barnets nåværende forståelse og sine nåværende ferdigheter, og på den andre siden ny forståelse og nye ferdigheter.


(Illustrasjonsfoto. www.colourbox.no)

Dette skjer gjennom samtale og samhandling, med voksne eller med eldre barn.

– Den mer erfarne støtter et barns læring ved å strukturere hans eller hennes deltakelse, for eksempel ved å gjenta innholdet i det et barn sier, med en kulturelt mer kjent og akseptert ordstilling. Eller den mer erfarne kan vise eller forklare hva og hvordan noe skal gjøres.

– Det er derfor viktig at man støtter opp om og utvider samtaletema som engasjerer barna, ta utgangspunkt i barnets kunnskaper og fange opp budskap og interessefelt slik at man kan støtte barnets behov for å lære og å utvikle kunnskap, avslutter Gjems.

Referanse:

Mer om prosjektet Barns læring om språk og gjennom språk

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse